En ny politidirektør må forhindre at nærpolitireformen blir enda et offentlig prosjekt som ikke leverer som forutsatt.
Politidirektør Reidar Humlegård ønsker ikke en ny periode, og Justis- og beredskapsdepartementet søker etter en ny politidirektør som er en «strategisk og samlende leder med interesse og evne til å initiere og gjennomføre endringer».
Hva møter den nye politidirektøren?
- Les også: Hvordan politiledere lærer å lede
Vi fotfølger ledere
Vi har forsket på politiet siden reformstart januar 2016, og forskningen pågår fortsatt. Vi har vært med politiledere på jobben, undersøkt hva de gjør, hvordan de leder, hvordan de gjennomfører reformen, og hvilke rammebetingelser som preger deres hverdag.
Vi har fotfulgt ledere, vi har sett dem i samhandling med sine medarbeider og andre, vi har intervjuet dem, vi har intervjuet medarbeidere, og i høst gjennomførte vi en spørreundersøkelse i hele politiet. 4495 politimenn og kvinner har svart på undersøkelsen hvorav 1505 politiledere.
Endringer gir ofte ikke forventede resultater
Generelt viser forskning på reform og endringsarbeid at initiativ ikke leverer som forventet.
De vanligste forklaringene er at endringsprosesser er ustrukturerte, tilfeldige og ikke involverende nok. Det gis ikke tid, rom, budsjett og ressurser nok til å gå i dybden og til å skape mening for hvordan etablert praksis skal endres og utvikles.
Det finner vi er tilfellet med politireformen. Det har vært få muligheter for involvering og dermed eierskap hos den enkelte politileder og ansatt. 87 prosent av de ansatte og 81 prosent av politiledere har ikke vært involvert i planlegging av reformen.
Mer ansvar, mindre muligheter til å påvirke
Nærpolitireformen kan i beste fall sies å ha samorganisering og strukturer på plass, heller enn at den har fått muligheten til å virke.
Det å implementere en reform og drifte en operativ hverdag er mildt sagt meget krevende. Politiledere bruker derfor ofte uttrykket at reformen må få «satt seg» og å få «tid til å virke» mens politikerne pålegger at det skal tas ut gevinster.
Sterk sentralstyring gir lite rom for lokale tilpasninger, bearbeiding og prioriteringer. Det fører til kamp om ressurser og gjennomslag for lokale løsninger.
Mange politiledere opplever at de har fått mer ansvar, men mindre myndighet til å påvirke. Men det er få som flagger sin mistro og misnøye utad eller oppover i systemet, det skjer heller sammen med sine egne.
Får ikke myndighet til å lede
Politiledere er lojale. De holder stort sett munn, konsentrerer seg om jobben som må gjøres, og gjør så godt de kan. En konsekvens er likevel at det ventes mye i norsk politi. Det ventes på ressurser og viktige avklaringer. Det fører til beslutningsvegring, frustrasjon og oppgitthet.
Det gjør at ledere ikke får nødvendig myndighet til å lede, noe vi vet er en suksessfaktor for gjennomføring av reformer.
Det er også meget bekymringsfullt at hele 78 prosent av de spurte i politiet ikke tror at politiet vil ha mer ressurser som en følge av reformen. 81 prosent tror ikke politiet vil levere like tjenester uavhengig hvor i landet innbyggere bor. Og 75 prosent tror ikke reformen vil bidra til et mer synlig og tilgjengelig politi, noe som er hele hensikten med nærpolitireformen.
Hva den nye politidirektøren vil møte
Dette er virkeligheten som møter den nye politidirektøren. I stillingsutlysningen står det at han eller hun må mestre god ressursutnyttelse for at etaten skal lykkes. Det skal mer til enn god ressursutnyttelse.
Ressursene er stort sett «utnyttet» til det fulle. Departementet ønsker seg en engasjert og tydelig politidirektør med sterk gjennomføringsevne og utstrakt evne til relasjonsbygging og samhandling. Ja, de evnene kommer han eller hun til å få bruk for.
Noe det første den nye direktøren bør gjøre er å bruke sine evner til å gå grundig gjennom ambisjonene i reformen som nå rulles ut, tidsplanen som legges til grunn, effektiviseringsgevinstene man regner med å ta ut, samt vurdere ressursene som trengs. Det er avgjørende for at politiledere og ansatte i politiet skal få tillit til reformen.
Her trengs et kritisk blikk og noen som kan stå opp i møte med politikere på jakt etter kjappe gevinster. Hvis ikke styrer vi mot en katastrofe og et politi som må prioritere vekk så mye av samfunnsoppdraget at det kan få alvorlige konsekvenser. Her trengs mer enn «interesse for å gjennomføre endringer» som det spørres om i utlysningen.
Vårt råd
Vårt råd til aktuelle kandidater er å skaffe seg en reell situasjonsforståelse før de sier ja til jobben. Hvis de ikke gjør det, får de tøffe dager på jobben hvor det er mer enn deres interesse for endringer som kommer til å bli testet …
Og nærpolitireformen? Tas det ikke grep vil den gå inn i historien som enda et offentlig endringsprosjekt som ikke leverte som forutsatt.
Referanser:
- Karp, T., Filstad, C. og Glomseth, R. (2018). 27 Days of Managerial Work in the Police Service. Police Practice and Research. DOI: 10.1080/15614263.2018.1526682
- Filstad, C., Karp, T. og Glomseth, R. (2018). How Police Leaders Learn to Lead. The Police Journal: Theory, Practice and Principles. DOI: doi.org/10.1093/police/pay043.
Denne formidlingsartikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 17. november 2018 (og i dn.no dagen før) med overskriften «Nærpolitireformen må reddes». Artikkelen er publisert med vignetten «Forskning viser at…».
Tekst: Tom Karp, professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania og Cathrine Filstad, professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI og professor II ved Politihøgskolen.