Hva er det som får deg til å elske bestemte sanger? spør Audun Molde. Vår kjærlighet til sanger handler ikke bare om kultur. Det er også «big business».

KOMMENTAR: Audun Molde om musikkindustrien

Sanger reiser raskt. Internett lar dem reise raskere enn noensinne. For hundre år siden, før radio og platespillere ble vanlige i hjemmene våre, kunne det ta flere år å skape en internasjonal hit. Noen århundrer før det igjen kunne det ta generasjoner før en sang hadde reist til den andre siden av fjellet, eller over havet.

I 2018 legges det på verdensbasis ut rundt 35.000 nye sanger på Spotify hver eneste dag. De aller fleste av dem vil jeg aldri oppdage eller ha tid til å høre. Jeg må innrømme at mange sanger blir en forbruksvare som forsvinner, mens andre følger meg for livet, og jeg oppdager og gjenoppdager stadig nye og gamle sanger.

Mitt eget forhold til sanger strekker seg fra å være lidenskapelig til profesjonelt. Jeg kan ikke leve uten sanger. Jeg har lyttet, hatt dem i bakgrunnen, spilt dem på mange ulike instrumenter, sunget dem, analysert og utforsket dem, til og med skrevet noen.

Sanger fører oss sammen

Sanger er sårbare for kritikk og respons. De trenger tilbakemeldinger, interaksjon, involvering, kommunikasjon med noen. Sangene inviterer oss inn, de er ikke komplette uten et publikum.

Sanger fører folk sammen. Og de gir mening for oss som enkeltmennesker: Du hengir deg og lar deg invitere inn i sangene – men sangene kryper også inn i deg og blir en del av din egen livshistorie. En sang kan være emosjoner gjennom lyd. Den kan også være bærer av et budskap, en tekst som fanger oppmerksomheten.

Det minst fantasifulle spørsmålet som en låtskriver får i ethvert intervju, er: «Hva handler denne sangen om»? Noen snakker gjerne om det, mens andre vil heller la sangen snakke for seg selv uten å forklare eller redusere kunsten til et slags fasitsvar.

Du kan få en venn for livet

Svaret på hva en sang handler om, er like forbløffende som det er innlysende enkelt: Det er det du selv som avgjør!

Ja, sangen har gjerne en historie fra avsenderen, den kan i utgangspunktet være knyttet til noe spesifikt personlig, politisk, kulturelt, eller noe annet. Men grunnen til at du elsker den, er som oftest at den forteller noe om deg selv, den gjenspeiler og føles relevant for ditt eget liv. En opplevelse, en hendelse, et minne, en situasjon – som bare lyden, ordene, melodien, rytmen og stemningen i denne sangen kan representere.

Selv om sangen rent teknisk sett er den samme, er den likevel ikke statisk, fordi konteksten har endret seg og sangen resonerer på en annen måte, på et annet sted, i en annens liv. Sangen handler om det den handler om for deg.

Spør hundre mennesker om hvorfor de liker «Hit me baby one more time», «Your song», «Just the way you are», «Perfect day», «What a wonderful world», «Get lucky», «You’ve got a friend» eller «In my life» – og du vil få hundre forskjellige og spennende svar og personlige historier.

Hvis en sang treffer deg flere ganger, blir den din sang som akkurat den du er, den gir deg en perfekt dag i en vidunderlig verden – du er heldig og du får en venn for livet.

Rettssak og millionforlik om en bursdagssang fra 1893

For mange kan det være litt rart å forstå at en sang også er noens eiendom. Et kunstverk som er skapt av komponister og tekstforfattere som skal leve av sin kunst.

Det er nesten noe provoserende uromantisk og forretningsmessig ved dette. Det er kanskje lettere å forstå at en skulptur, en bok, et maleri er noens eiendom; disse kunstverkene er tross alt materielle på en måte som sanger ikke er.

I dag er forlagsrettigheter og forvaltning av eierskap til sangkataloger en internasjonalt stor business. Sanger brukes i filmer, spill, reklame, TV-serier, musikaloppsetninger og mye mer, og i dette ligger det store økonomiske verdier for skaperne. Altfor ofte har dessverre sanger også inntatt rettssalene.

Du har sikkert sunget «Happy birthday to you» mange ganger – lykkelig uvitende om at denne uskyldige lille sangen, skrevet av søstrene Mildred og Patty Hill i 1893, så sent som i 2016 var tema for en rettssak og et millionforlik i USA som omhandlet nettopp eierskap og økonomiske rettigheter. Men ikke tenk på dette neste gang du feirer bursdag.

Beundring og stjernestatus

Låtskriving er en kunst, et fag, et yrke, en industri. Sanger ble laget og sunget lenge før noen begynte å skrive dem ned, og å selge dem.

Først ble de solgt som nedskrevne noter og tekster. En sang var noe man skrev; derav ordet songwriter. Det var forlagsbransjen som solgte sanger, å utgi sanger ble kalt publishing. Men en sang lever naturligvis ikke før den blir sunget og spilt.

I popmusikkens barndom på 1800-tallet ble et system av gjensidig avhengighet mellom artister og låtskrivere etablert: Artistene fikk beundringen og stjernestatusen, men de var helt avhengige av gode sanger. Låtskriverne var avhengige av at dyktige og kjente artister hadde akkurat deres sanger på repertoaret.

Likevel hadde låtskriverne en mulighet som artistene ikke hadde: En god sang, promotert en av god forlegger, kunne etter hvert begynne å leve sitt eget liv – selge noter, bli spilt rundt i hjemmene, bli arrangert for orkestre, sunget av flere kjente sangere, trykket på nytt i sangbøker, sunget i kirkene, plystret på fabrikkene, danset til på kneipene – kort sagt, litt etter litt bli en klassiker som folk flest kjente og likte.

Etter hvert som grammofonplater og radio ble vanlig, ble imidlertid lyden av sangene vel så viktig for folk – selve innspillingen, som kunne skrives i plateriller men ikke på papirark.

Thomas A. Edison kalte sin oppfinnelse i 1877 for phonograph – en maskin som kan skrive i lyd. Steve Jobs kalte sin innovative software i 2001 for iTunes – internet tunes. Er en sang «skrevet» på papir, eller på riller – eller på en harddisk?

Sanger som treffer og berører oss

Etterspørselen etter gode artister og gode sanger er like stor som for hundre eller fem hundre år siden. Etterspørselen etter arenaer for fellesopplevelse og tilhørighet er også like stor som før.

Vi vil ha sanger som treffer oss, som berører oss. Vi vil ha musikken tilgjengelig, ta den med oss der vi er. Vi er sosiale vesener som liker å dele musikkopplevelser med hverandre.

Kanskje sanger reiser like raskt eller langsomt nå som de alltid har gjort – fra øre til øre, fra hjerte til hjerte? Kanskje det stort sett er arbeidsmetoder, hardware og software som har endret seg, mens vår kjærlighet til gode sanger er konstant?

Referanse:

Molde, Audun (2018): POP. En historie. Cappelen Damm Forlag.

Denne formidlingsartikkelen er en lett redigert versjon av en formdlingsartikkel publisert på nettsideted Forlagsliv.no 1. november 2018 med overskriften «Bli med inn i musikken - i historien og i sangene».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Audun Molde, førstelektor II ved Handelshøyskolen BI og førstelektor ved Høyskolen Kristiania. Molde er forfatter av boken «POP. En historie», som er en historie om popmusikken, gjennom 200 år – fra den industrielle revolusjon til den digitale pionértiden: Musikk, teknologi, medier, formater og musikkindustri.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på