Finn ut hvor mye lønnen betyr for sykepleiere. Og bidra samtidig til å hedre Alan Kruegers minne.
Knut Anton Mork: Eksperimenterer rundt sykepleierlønninger
En nyhetssending fra NRK fortalte nylig om et betydelig antall sykepleierstillinger som står kronisk ubesatt. De lyses ut, men får ingen søkere. Det dreier seg først og fremst om hjemmesykepleie og sykehjem, og mest i distriktene.
I et påfølgende intervju uttalte noen sykepleiestudenter at de helst ville jobbe på sykehus fordi det er mer spennende. Så fulgte et annet intervju med en representant fra Norsk Sykepleierforbund, som i stedet raskt hevdet at det er lønnen som er for dårlig.
Jeg opplevde innslaget som et déjà vu fra lignende diskusjoner over de siste 50 åra, minst. Kronisk sykepleiermangel kombinert med lønnskrav, men også en uendelig debatt om hva som egentlig motiverer mennesker til å jobbe som sykepleiere.
Kan god lønn kompensere for dårlige vilkår ellers?
De fleste kan sikkert være enig i at lønnen ikke er det viktigste. Men kan god lønn kompensere for dårlige vilkår ellers? Og hvor mye må det i så fall til?
Jeg synes det må være på tide å finne ut. Det bør være en passende oppgave for forskere i økonomifaget. I de siste par tiår har en del av disse forlatt de tradisjonelle økonometriske analysene og i stedet satset på eksperimenter. Greiest har det vært de gangene det har forekommet såkalt naturlige eksperimenter, det vil si situasjoner der ulike aktører er blitt utsatt for endringer som påvirker adferden deres på samme måte som om det hadde vært del av et planlagt eksperiment, selv om endringene ble innført av andre grunner.
Endringer i minimumslønn
Et berømt eksempel på dette er studien av virkninger av endringer i minimumslønn, som David Card og Alan Krueger, professorer ved henholdsvis Berkeley og Princeton, gjennomførte på midten av 90-tallet. Den gangen var det vanlig blant økonomer å hevde, ut fra gjengs teori, at høyere minimumslønn ville gå ut over mange arbeidsplasser fordi de ble for dyre.
Det Card og Krueger gjorde, var å studere sysselsetting i fast-food-restauranter i New Jersey før og etter at minimumslønnen ble satt opp i New Jersey, sammenlignet med utviklingen i nabostaten Pennsylvania, der minimumslønnen var uendret. Det oppsiktsvekkende resultatet var at økt minimumslønn om noe ga økt og ikke redusert sysselsetting. Mange økonomer endret sin tenkning om viktige deler av arbeidsmarkedet etter denne studien.
Eksperimenter på sykepleierlønninger
Naturlige eksperimenter kan vi ikke alltid vente å komme over. Noen ganger kan vi derfor trenge å gjennomføre virkelige eksperimenter. Det synes jeg vi bør gjøre med hensyn til sykepleierlønninger. Jeg vil foreslå at staten, gjerne gjennom Forskningsrådet, lover ut penger til et eksperiment der sykepleiere i hjemmetjeneste og på sykehjem i enkelte distriktskommuner blir tilbudt betydelig høyere lønn. Så kan vi få se hvilke utslag det kan gi.
Et slikt eksperiment må naturligvis planlegges nøye. For eksempel bør tilbudet om høyere lønn gjelde for lang tid fremover. Samtidig kan det være naturlig å kreve at de som tar imot stillinger til høyere lønn, må forplikte seg til å bli i dem i et visst antall år.
Videre må en tenke gjennom hvordan en vil tolke det hvis en sykepleier som allerede jobber i hjemmetjenesten i sin hjemkommune, benytter seg av at en nabokommune tas med i eksperimentet til å skaffe seg langt høyere lønn for samme type jobb med bare litt lengre reisevei. Det vil på den ene siden fortelle at lønn faktisk betyr noe. Men på den andre siden vil det si lite om hva som skal til for å lokke sykepleiere over fra sykehusarbeid til hjemmetjeneste i distriktene. En mulig løsning vil kanskje være å begrense eksperimentet til øykommuner med dårlig fergeforbindelse.
Uansett tror jeg eksperter på eksperimentutforming vil kunne finne løsninger på slike utfordringer.
Til minne om Alan Krueger
En slik studie vil også kunne hedre minnet til Alan Krueger, som nylig tok sitt eget liv 58 år gammel. I tillegg til å være en eksepsjonell akademisk forsker, gjorde han viktige bidrag til økonomisk politikk gjennom ulike viktige roller i både Clinton- og Obama-administrasjonen. Ifølge ulike medier skal han ha lidd under alvorlig depresjon. Det sier oss noe om hvor tunge slike problemer kan være, selv for mennesker som på alle måter ser ut til å være vellykkede.
Ikke desto mindre er vi takknemlige for alt han rakk å lære oss før det ble for vanskelig å leve.
Referanse:
Kommentarartikkelen ble først publisert i DN.no 3. april 2019.
Tekst: Knut Anton Mork, professor ved NTNU og professor II ved Handelshøyskolen BI.