All lederkommunikasjon som omhandler resultatoppnåelse bør understreke at det viktigste er hvordan resultatene er oppnådd.
BåRd Kuvaas om bunnlinjementalitet
I løpet av våren og sommer har vi lest i Dagens Næringsliv og på nettstedet E24 om forsøk på å skape en vinnerkultur i XXL som førte til hendelser som administrerende direktør Øivind Tidemandsen var flau over.
«Vi har oppført oss barnslig og pubertalt. En ting er at vi skal ha konkurranse og vil vinne, men jeg synes ikke noe om måten dette gjennomføres på», sa han til Dagens Næringsliv i april.
De fleste av dagens leder og medarbeidere opplever et visst press får å oppnå gode resultater. På BI bør vi for eksempel publisere et visst antall artikler i det som er anerkjent som gode internasjonale tidsskrifter, få fylt auditoriene våre få gode undervisningsevalueringer.
Lærere og skoler blir målt på elevenes karakterer, selgere på salgstall og toppledere i børsnoterte selskap på aksjekursutvikling, og så videre.
At ledere og medarbeidere er opptatt av gode resultater er i utgangspunktet en god ting, men det kan gå for langt. Et eksempel på det finner vi i forskningen på bunnlinjementalitet, som er en endimensjonal mental tilstand hvor det å nå gode resultater går utover konkurrerende prioriteringer. I en studie fra 2012 fant forskerne at medarbeidere som skåret seg selv høyt på bunnlinjementalitet, ble vurdert som sosialt undergravende blant sine kolleger. Det betyr at de ble opplevd som å gjøre jobben vanskeligere for sine kolleger.
Høy bunnlinjementalitet ser ut til å føre til en vinn-tap tankegang og en overdreven konkurranseorientert adferd hvor viktige sosiale normer og verdier fortrenges.
Forskerne fant også en positiv sammenheng mellom ledernes og medarbeidernes bunnlinjementalitet, som tyder på at tilstanden smitter over fra ledere til medarbeidere.
I en ny studie undersøkte forskere sammenhengen mellom bunnlinjementalitet og personlighetstrekket machiavellisme, som referer til en tendens til å manipulere, svike og utnytte andre for å nå egne mål. Det har ikke vært forsket mye på machiavellisme i arbeidslivet, men medarbeidere som scorer høyt på personlighetstrekket, opptrer uetisk og på en måte som motvirker produktivitet og en tendens til å avvike fra sosiale normer, verdier og praksiser.
Ved hjelp at to ulike feltstudier fant forskerne ikke uventet en positiv sammenheng mellom machiavellisme og bunnlinjementalitet, og denne sammenheng var sterkere dersom medarbeiderne opplevde at organisasjonen som sådan også var høy på bunnlinjementalitet.
I tillegg fant de at jo høyere medarbeiderne opplevde sin egen bunnlinjementalitet, desto lavere ble medarbeiderne vurdert av sine ledere på hjelpende adferd overfor kolleger.
De praktiske implikasjonene fra disse to studiene er ganske åpenbare:
- Høy grad av bunnlinjementalitet fører til uønsket jobbadferd.
- Ikke ansett personer som er veldig opptatt av sine egne interesser og mål – egoister. Her kan ulike personlighetstester være egnet, men grundig referansesjekk, også av personer søkeren ikke har oppgitt, kan være enda bedre.
- Ikke gi lederstillinger til medarbeidere som har vist gode resulter uten at man vet hvordan disse resultatene er oppnådd.
- Kanskje viktigst: All lederkommunikasjon som omhandler resultatoppnåelse, bør understreke at det viktigste er hvordan resultatene er oppnådd, samt det kjedelige faktum at det vanligvis er hardt arbeid, samarbeid og utvikling som over tid gir de beste resultatene.
En toppsjef i suksessrikt Nordamerikansk selskap sa en gang at profitt for organisasjoner er som luft er for mennesker, vi må ha det, men vi lever ikke for å puste.
Referanse:
Artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 11. august 2019.
Rebecca L. Greenbaum med flere. Bottom-Line Mentality as an Antecedent of Social Undermining. Journal of Applied Psychology, 2012, 97/ 2.
Gabi Eissa med flere. Winning at all costs: An exploration of bottom‐line mentality, Machiavellianism, and organizational citizenship behavior. Human Resource Management Journal, 2019.