Sosiale relasjoner spiller en fascinerende rolle i jurybaserte evalueringer, enten man snakker om en Oscar eller Nobelpris. Er det mer sannsynlig å bli anerkjent av sine bekjente ‒ eller er en venn i juryen din verste fiende?
Tenk på berømmelsen, verdiene og prestisjen som overføres til vinnerne av en Oscar, Nobelpris eller Grammy. Ved å skille mellom vinnere og tapere skapes interessante sosiale dynamikker, det fyres opp under motsetninger og det stilles spørsmål om hva som egentlig ligger bak disse evalueringene.
Den 67. filmfestivalen i Venezia i 2010, der regissør Quentin Tarantino var juryleder, illustrerer problemstillingen utmerket.
Selv om de hevdet deres beslutninger ikke var forutinntatte, vant Tarantinos ekskjæreste Sofia Coppola prisen for beste film og hans gamle venn Alex de la Iglesia ble belønnet med to priser, inkludert for beste regissør. Hans mentor Monte Hellmann mottok en ærespris juryen hadde opprettet kun for ham.
‒ Jeg hadde faktisk en venn i juryen som sa at «en venn i juryen er din verste fiende», fordi de vil være for flaue til å gi deg en pris, svarte Tarantino, og refererte til noe mentoren hadde fortalt ham for 20 år siden, på spørsmål fra pressen om de hadde gitt vennene sine fordelaktig behandling.
Hadde Tarantino et poeng? Hvordan blir utvelgelsen av vinnere i jurybaserte evalueringer påvirket av sosiale relasjoner mellom juryens medlemmer og kandidater som konkurrerer om anerkjennelse?
I et studie gjennomført sammen med Gino Cattani (NYU Stern) og Simone Ferriani (Universitetet i Bologna) undersøkte vi jury-beslutninger fra den norske reklamekonkurransenSølvtaggen. Undersøkelsen benyttet en kombinasjon av intervjuer med bransjekjennere og statistisk analyse av et stort datasett fra en åtteårsperiode.
Vi ønsket å finne ut hvorvidt jurymedlemmer viser større velvilje til kandidater de har jobbet med tidligere (direkte forbindelser), kandidater som tidligere har vært jurymedlemmer og vist dem selv velvilje (gjenytelse), eller kandidater som er en del av det samme nettverket (sosiale klikk).
Våre funn viser hvordan relasjoner nettopp kan fremme anerkjennelse, samtidig som de også antyder at relasjoner faktisk kan bidra til at jurymedlemmer styrer unna favorisering.
Selv om alle de relasjonelle mekanismene nevnt overfor økte en kandidats sjanse for å motta hederlig omtale, så var det kun gjenytelse som bidro til å ta kandidater fra heder til å faktisk vinne konkurransen. Med andre ord, hvis du har hjulpet meg så hjelper jeg deg.
Den positive effekten til direkte forbindelser smitter ikke over fra hederlig omtalte til å vinne priser. Denne endringen i betydning, på tvers av nivåer av anerkjennelse, er enda sterkere når kandidater og jurymedlemmer er tilknyttet den samme sosiale klikken i nettverket.
Å være medlem av samme venneflokk kan være din billett inn til eliten for de man mener fortjener hederlig omtale ‒ men det er ikke nok til å ta deg fra de utelukkende gode til de beste.
Prisutdelinger spiller en viktig rolle i samfunn der jakten på vår verdi målt opp mot andres er intens. Filmpriser øker billettinntekter, litterære priser sikrer tilgang til eksklusive distribusjonskanaler og vitenskapelige anerkjennelser øker sjansen for å bli tildelt forskningsmidler.
Våre funn bidrar til økt forståelse av hvordan sosiale relasjoner synes å påvirke jurybaserte evalueringer, noe som er viktig i lys av samfunnets stadig økende ønske om innsyn. Sosiale relasjoner teller, men de er ikke avgjørende.
I meritokratiske kulturelle settinger med sterk yrkesstolthet og faglig tyngde kan mistanker om at man ikke har respektert idealet om upartiskhet ødelegge folks rykte. Selv om studien ikke avdekker Tarantinos motiv en gang for alle, viser den både hvordan egennyttige motiver, samt et genuint ønske om å vise moralsk integritet og å unngå autentisitetsspørsmål, kan påvirke jurymedlemmer som er ansvarlige for å dele ut prestisjefylte anerkjennelser.
Bare et fåtall akademiske journaler rangeres som de beste innen sitt fagfelt på verdensbasis. I fjor publiserte 16 BI-forskere artikler i disse ABS4*-journalene. Disse regnes blant de mest anerkjente med tanke på påvirkningskraft, og har de høyeste kravene til data og teoretisk styrke. Gjennom 2019 vil vi vise frem disse forskerne, deres forskning og hvordan de påvirker samfunnet.
Referanse:
Aadland, E., Cattani, G., & Ferriani, S. (2019). Friends, Gifts, and Cliques: Social Proximity and Recognition in Peer-Based Tournament Rituals. Academy of Management Journal, 62(3), 883-917. doi:10.5465/amj.2016.0437
Se video: En kort film (engelsk) som ytterligere forklarer Aadland og hans kollegers forskning rundt hvordan sosiale relasjoner påvirker jurybaserte utdelinger:
Publisert 9. august 2019