Høyde, ikke-kognitive ferdigheter og sterke kognitive evner er alle av stor betydning for å kunne bli toppleder, ifølge finansprofessor Samuli Knüpfer ved Handelshøyskolen BI.
Ved å anvende data fra 1,3 millioner svenske menn har Knüpfer og hans medforfattere sammenlignet yrket deres i dag målt opp mot de ikke-kognitive og kognitive ferdighetene, samt høyden, mennene hadde som 18-åringer.
Et av forskernes viktigste funn var at topplederen i et mellomstort selskap ligger innenfor de fem prosentene av befolkningen som scorer høyest på disse tre egenskapene.
«Toppledere som styrer de største virksomhetene i samfunnet har eksepsjonelt høye verdier. Lederne som jobber i familiebedrifter scorer lavere, spesielt hvis de kommer fra familien som grunnla bedriften, uten at de selv var en av grunnleggerne», sier Knüpfer.
De høye verdiene hos toppledere forklarer imidlertid ikke de store lønnsforskjellene mellom dem og andre mennesker.
Selv om den øverste lederen i de store selskapene scorer ekstremt høyt på alle egenskapene, så er lønnen deres enda mer ekstrem. Akkurat som i andre land er topplederne i store svenske selskaper blant de 0,1 prosent av befolkningen som tjener aller mest. Likevel kan de tre egenskapene de ble målt på, kun forklare en tiendedel av lønnsforskjellen.
Selv om de er en del av en «elitegruppe», er topplederes egenskaper med andre ord ikke den knappe ressursen som forklarer hvorfor disse lederne tjener så mye.
Noe som bekrefter denne observasjonen er det faktum at det finnes 100 ganger så mange menn i mellomlederstillinger med bedre kombinasjoner av egenskaper enn det som er tilfelle for toppledere.
«Vår forskning viser at høyde, ikke-kognitive og kognitive evner er blant de mest vesentlige egenskapene som gjør det lettere å sikre seg en topplederjobb. Men, det er naturligvis ikke nok å bare besitte disse egenskapene. Mange dyktige mellomledere mangler sannsynligvis viktige egenskaper som innsatsvilje, erfaring og nettverk. Flaks har også noe å si, i tillegg til at alle ikke nødvendigvis har lyst til å bli toppledere», sier Knüpfer.
Bare et fåtall akademiske journaler rangeres som de beste innen sitt fagfelt på verdensbasis. I fjor publiserte 16 BI-forskere artikler i disse ABS4*-journalene. Disse regnes blant de mest anerkjente med tanke på påvirkningskraft, og har de høyeste kravene til data og teoretisk styrke. Gjennom 2019 vil vi vise frem disse forskerne, deres forskning og hvordan de påvirker samfunnet.
Referanse:
Adams, Renee Birgit; Keloharju, Matti; Knüpfer, Samuli. (2018). Are CEOs born leaders? Lessons from traits of a million individuals. Journal of Financial Economics 2018; Volum 130. (2) p. 392-408.
Tekst: Henrik Oliver Aasebøe Stølen, senior kommunikasjonsrådgiver, BI
Publisert 11. september 2019