-
For dem som ønsker en lederkarriere er tro på egen kompetanse en fordel. Problemet er at overdreven tro på egen kompetanse sender de samme signalene. Illustrasjonsfoto.
Ledelse

Ledere med overdreven tro på egen kompetanse er skadelig

Bård Kuvaas

Vi klarer ikke å skille mellom tro på egen kompetanse og overdreven tro på det samme.

For dem som ønsker en lederkarriere er tro på egen kompetanse en fordel. Slik tro sender tydelige signaler gjennom sterke meninger, klart definerte ideer, en rolig og avslappet fremtoning og selvsikker adferd i bred forstand, noe andre ofte tolker som uttrykk for høy kompetanse og høyt lederpotensial.

Viktig å skille mellom rettmessig tro på egen kompetanse og overdreven tro

Problemet er at overdreven tro på egen kompetanse, som betyr at man tror man er mer kompetent enn det man egentlig er, sender de samme signalene, noe som representerer en stor utfordring i rekruttering og utvelgelse av ledere. Både forskning og anekdoter (for eksempel selskapene Enron, Tyco og WorldCom) viser at overtro på egen kompetanse blant ledere kan være svært skadelig for organisasjoner. Derfor er det viktig å skille kandidater som har rettmessig tro på egen kompetanse og de som har en overdreven tro.

Nederlandske og tyske forskere har nylig undersøkt om og hvorfor lederkandidater med overdreven tro på egen kompetanse blir foretrukket fremfor andre. I det første utvalget undersøkte de 76 lederkandidater som deltok i et såkalt assessment-senter (som innebar rollespill, intervjuer, personlighetstester og evnetester) og 12 profesjonelle konsulenter som skåret kandidatene på de ulike aktivitetene. Deretter svarte lederkandidatene på en kunnskapstest hvor de også oppga hvor sikre de var på sine svar for å måle overdreven tro på egen kompetanse. I tillegg skåret de 12 konsulentene også sin opplevelse av i hvilken grad lederkandidatene hadde overdreven tro på egen kompetanse.

Tre funn fra forskningen

  1. For det første fant forskerne at det ikke var noen sammenheng mellom faktisk overdreven tro på egen kompetanse og konsulentenes opplevelse av det samme.
  2. For det andre fant de at konsulentene kun klarte å korrekt identifisere overdreven tro på egen kompetanse blant mindre enn halvparten av lederkandidatene (23 av 58).
  3. For det tredje fant de at de som ble feilaktig opplevd av konsulentene til å ha overdreven tiltro til egen kompetanse ble vurdert som dårligere lederkandidater.

I et annet utvalg studerte forskerne 140 studenter som deltok i en simulert stressende jobbpresentasjon foran en komité bestående av eksperter. Presentasjonene ble også filmet. I dette utvalget fant de at studenter med overdreven tro på egen kompetanse opplevde mindre sosialt stress og at det kunne forklare hvorfor de ble bedre vurdert av ekspertene på både verbale og ikke-verbale ferdigheter.

For å sannsynliggjøre årsak-virkning-sammenhenger brukte forskerne de første 30 sekundene av noen av videoene som ble filmet av jobbpresentasjonene, men uten lyd. Sammen med videoene ble kompetanse manipulert ved hjelp av falske CV-er som signaliserte høy versus lav kompetanse. Deretter vurderte 750 vanlige arbeidstager deres opplevelse av studentenes tro på egen kompetanse, deres overdrevne tro på egen kompetanse og deres kompetanse og ledertalent. Et av hovedfunnene fra dette eksperimentet var at studenter med faktisk overdreven tro på egen kompetanse ble vurdert å ha større ledertalent, uavhengig om det som ble oppgitt som faktisk kompetanse var høy eller lav.

I et fjerde og femte utvalg undersøkte forskerne amerikanske borgeres opplevelse av politikeres (Ted Cruz, Hillary Clinton, Bernie Sanders og Donald Trump) tro på egen kompetanse, deres kompetanse og hvem de ville ha valgt ved primærvalget i 2016. Hovedfunnet fra disse utvalgene var at politikerne som ble vurdert å ha høyest tro på egen kompetanse ble fortrukket, uavhengig av borgernes opplevelse av deres faktiske kompetanse.

Velgere ved politiske valg, fageksperter, vanlige arbeidstager og profesjonelle rekrutteringskonsulenter klarer altså ikke å skille mellom tro på egen kompetanse og overdreven tro på det samme. Siden ledere med overdreven tro på egen kompetanse kan være kritisk for organisatoriske prestasjoner og mulig overlevelse (spesielt når det gjelder toppledere) bør man benytte tester som effektivt kan måle overdreven tro på egen kompetanse i rekruttering og utvelgelse av ledere.

Referanse

Richard Ronay m.fl., PLaying the trump card: Why we select overconfident leaders and why it matters, The Leadership Quality, doi.org/10.1016/j.leaqua.2019.101316.

Artikkelen ble først publisert som kronikk i DN.no 22.09.19.

Publisert 24. september 2019

Du kan også se alle nyheter her .