Uroen i Midtøsten kan være det som får Norges Bank til å måtte snu etter rentehevingen.

Torsdag satte Norges Bank opp styringsrenten i Norge til 1,5 prosent. Med en voksende risiko for økonomisk tilbakeslag internasjonalt og et turbulent oljemarked kan man spørre seg om det var lurt.

Meningene er delte. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets kaller beslutningen umusikalsk, mens sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank er blant dem som støtter rentehevingen. Det er i vurderingen av internasjonal risiko ekspertene er uenige. Handelskrig, Brexit, og frykt for resesjon talte for å holde styringsrenta uendret. Likevel ble den satt opp.

Resesjonsfrykten i USA

Hvor stor er risikoen for et større internasjonalt tilbakeslag, og hvordan påvirker dette norsk økonomi? I disse «data science» tider kan noen enkle beregninger kaste lys over dette. Siden handelskriger og brexiter er sjelden vare med dårlig tallgrunnlag, konsentrerer jeg meg om resesjonsfrykten i USA, verdens viktigste økonomi. To variable står sentralt, rentekurven og oljeprisen.

Når rentekurven «inverterer», altså at lange renter blir lavere enn korte, så er dette et nesten sikkert tegn på en kommende resesjon i USA. Også store hopp i oljeprisen fører sjelden med seg gode tider. Allerede i 1983 skrev den anerkjente amerikanske økonomen James Hamilton utfyllende om hvordan resesjoner i amerikansk økonomi typisk fulgte etter at prisen på olje hadde steget markant. Tidligere i høst «inverterte» kurven på nytt, for første gang siden finanskrisen, mens oljeprisen steg nærmere 15 prosent etter forrige helgs oljeangrep i Saudi-Arabia.

Resesjonskurve.jpg

Figuren viser hvordan rentekurven og ekstreme utslag i oljeprisen i en enkel modell kan fungere som gode predikatorer for fremtidige resesjoner i USA. Gulf-krigen i 1990 og den påfølgende resesjonen er et godt eksempel. Allerede ett år tidligere «invertere» rentekurven og oljeprisen doblet seg mellom 1989 og 1990. Således kunne man ved hjelp av bare disse to variablene si allerede tidlig i 1990 at sannsynligheten for en resesjon var rundt 30 prosent dette året. Høres dette tallet lavt ut, er det verdt å merke seg at hver gang modellen har predikert sannsynligheter for resesjon over 25 prosent så har de inntruffet.

Sannsynligheten for en resesjon

I skrivende stund er forskjellen mellom lange og korte renter i USA svakt negative, og oljeprisen ligger litt over 60 dollar fatet. Disse tallene tilsvarer en resesjonssannsynlighet på 15 prosent. Om uroen i Midtøsten tiltar snakker imidlertid flere eksperter på oljemarkedet om at prisen på olje virkelig kan skyte i været. Hvis vi holder utviklingen i rentemarkedet konstant, men antar at vi i nærmeste fremtid får en oljepris på 75 dollar fatet, øker dette resesjonssannsynligheten til 30 prosent. Enda dystrere er utsiktene hvis oljeprisen raskt stiger til 90 dollar fatet. Da er sannsynligheten for en resesjon hele 90 prosent.

Norsk økonomi

Mange liker å tro at Norge er annerledeslandet. Spesielt fremtredende synes dette synet å være når verden serverer oss høyere oljepriser. Men, det er forskjell på oljepriser som stiger på grunn av økt etterspørsel og oljepriser som gjør ekstreme hopp som følge av droneangrep, krig, og frykt. Et enkelt blikk på historien viser hvordan det typisk går med noen sentrale økonomiske variabler i norsk økonomi etter at den amerikanske rentekurven har invertert, oljeprisen har økt markant, og USA går inn i en resesjon. I slike situasjoner faller BNP og boligprisene typisk med 2,5-4,5 prosent i forhold til trenden. Pengepolitikken følger etter, og korte renter svekker seg med hele 3 prosentpoeng.

Om rakettene fortsetter å krysse landegrensene i Midtøsten er det stor sannsynlighet for at den siste rentebeslutningen fort blir ett steg fram og to tilbake. Om dette er umusikalsk eller akkurat den rytmen norsk økonomi trenger har nok økonomene på bankplassen tenkt hardt på. Sikkert er det i alle fall at norsk økonomi langt fra er immun mot internasjonale nedgangstider og at uro i Midtøsten fort kan være dråpen som får begeret til å renne over.

Referanse

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen 23.09.19.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på