Flere hevder at man aldri bør valutasikre i aksjefond. Stemmer det? Pål E. Korsvold mener det er nødvendig med noen presiseringer.
Det er «som regel lurest å ikke valutasikre aksjefond», uttaler en representant fra DNB i DN den 23. oktober. Vedkommende mener at en investor ikke bør valutasikre aksjeinvesteringer i fremmed valuta.
En analytiker i Morningstar følger opp med å vise til en figur som indikerer at økningen i verdien på fondet KLP AksjeGlobal Indeks fra 2005 til oktober 2019 er størst hvis man ikke hadde sikret seg mot valutasvingningene i denne perioden. Basert på dette uttaler vedkommende: «En tommelfingerregel er at i aksjefond valutasikrer man aldri».
Det er fire kommentarer som er på sin plass her:
- Uttalelsene er eksempler på at man trekker feilaktige konklusjoner basert på perfekt kunnskap om fortiden, altså tilbake til 2005 i dette tilfellet. Men det som er relevant er hva en investor bør gjøre når vedkommende står i oktober 2019 og skal ta en beslutning for fremtiden.
- Uttalelsene ser bort ifra eller misforstår hensikten med valutasikring, som er å redusere risiko, her konsekvensene av fluktuasjoner i valutakursene. De fleste huseiere sikrer sin økonomi mot konsekvensene av at huset brenner. De gjøre de ved å kjøpe forsikring, selv om det ikke har brent hittil. Sett bakover i tid har jo dette ikke vært lønnsomt hvis huset hittil ikke har brent. På samme måte er forsikring mot valutasvingninger viktig hvis investor føler at mulige fremtidige fluktuasjoner i valutakursene kan ha alvorlige negative økonomiske konsekvenser.
- Det tredje problemet med uttalelsen er at avgjørelsen om sikring eller ikke sikring mot fremtidige valuta bør baseres på den enkelte investors økonomiske situasjon. På samme måte som rådet fra et spillselskap om ikke å spille mer på hester enn du har råd til å tape, bør en investor som holder et fond med utenlandske verdipapirer vurdere de mulige økonomiske konsekvensene for seg. De fleste av oss har såkalt risikoaversjon, eller til og med det som kalles tapsaversjon. Det innebærer at man i mange tilfeller nettopp bør sikre seg mot store negative økonomiske utfall.
- Det fjerde problemet er at behovet for sikring, alt annet likt, også er avhengig av investors tidshorisont. En investor med lang tidshorisont har vanligvis mindre behov for sikring enn en investor med kort tidshorisont, i alle fall hvis man ikke forventer en ren «nedsmelting» av norsk økonomi.
Generelt er problemet med de to uttalelsene at de glemmer hva som er hensikten med sikring. Den er ikke å få høyest avkastning målt med historiske tall, men å sikre seg mot fremtidige uheldige utfall.
Derfor bør den enkelte investor vurdere konsekvensene for seg av en uheldig økonomisk utvikling, i dette tilfelle en styrking av den norske kronen mot fremmede valutaer.
Og til slutt, det er ingen gitt å gi gode estimater av fremtidige valutakurser. Det viser en mengde empiriske undersøkelser. Du skal med andre ord ikke la være å sikre deg mot valutafluktuasjoner fordi du tror, eller er blitt fortalt av en rådgiver, at den norske kronen vil styrke seg.
Du skal heller ikke sikre fordi du tror at krone vil svekke seg. Det vet ingen.
Du skal sikre hvis mulige negative utfall for kronekursen har store økonomiske konsekvenser for deg.
Referanse
Artikkelen ble publisert som et debattinnlegg i DN.no 28.10.19.