Europakommisjonen er i gang med en omfattende prosess for å stake ut en kurs for Europas forsknings- og innovasjonspolitikk. Per Espen Stoknes sitter i styret som skal foreslå overordnede mål for hvordan vi skal lykkes med nødvendige klima- og samfunnsendringer.
Horisont Europa er EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon som vil gjelde fra 2021-2027. Nytt i dette programmet er de såkalte missions eller tematiske oppdrag som skal adressere globale utfordringer og føre til stor innvirkning på samfunnet (impact).
For å definere de tematiske oppdragene har Europakommisjonen satt sammen fem mission boards, hver bestående av 15 eksperter med ulik tilknytning og bakgrunn.
Utvalgt til å bestemme EUs missions
Per Espen Stoknes ble plukket ut blant de 2100 personene som hadde meldt seg til å være med i styrene. Han skal sitte i styret som har fått navnet “Adaptation to climate change including societal transformation».
Å være med i et styre gir mulighet til å sette kursen for Europa de neste årene. Han har noen tanker om hvorfor han ble valgt.
– Jeg har vært i EU og snakket om klimapsykologi tidligere. Mine perspektiver knyttet til atferds-endring, klima-kommunikasjon og engasjement ble kanskje spesielt verdsatt. Jeg bidrar med denne type kompetanse til styret.
Stoknes har allsidig erfaring. Han er psykolog med doktorgrad i økonomi og jobber som forsker og førstelektor ved Institutt for rettsvitenskap på Handelshøyskolen BI. I tillegg har han mange år fra næringslivet, som konsulent og gründer, og er dessuten vararepresentant på Stortinget for Miljøpartiet De Grønne.
Hatt flere møter allerede
Europakommisjonen har gitt frist til å definere opp til tre missions i løpet av 18 måneder og de har anbefalt å ha minst fire møter i året. Ellers er det opp til styret å bestemme hvordan prosessen skal foregå.
– Så langt har vi hatt to møter og vi skal ha ett til før utgangen av året. I 2020 har vi planlagt seks møter og bevisst valgt å treffes ulike steder i Europa. Horizon Europe begynner 1.1.2021 og arbeidet må være ferdig før det.
Utover selve styremøtene, kan medlemmene delta på ulike konferanser som arrangeres rundt omkring i Europa for å få innspill i prosessen. Stoknes sier han egentlig kunne brukt all sin tid på å reise rundt for å skape engasjement rundt dette.
Tverrfaglig kompetanse
Stoknes’ mission board er sammensatt av ulik kompetanse med personer fra mange land. Han har vært veldig fornøyd med møtene så langt.
– Jeg synes de har vært veldig inkluderende. Personene i styret ser seg selv som del av et team og har ikke trumfet sine faglige perspektiver eller nasjonale interesser, i hvert fall ikke så langt.
Han opplever det som nyttig at flere fag og nasjoner er representert. Diskusjonene har allerede tydeliggjort at det er ulike utfordringer i ulike land.
– Connie Hedegaard sitter som styrets leder. Hun har erfaring med EUs multilaterale tilnærming, noe som er en klar fordel. Jeg oppfatter henne som saklig og allsidig, samtidig er hun utålmodig nok til å trekke trådene sammen. Dette er gode egenskaper for et styre som må lykkes i tverrfaglig dialog.
Mål om inkluderende prosesser
Å inkludere ulike aktører fra samfunnet er en sentral del av mission arbeidet. I September i år var 5000 deltakere samlet på European Research and Innovation Days for å hjelpe forme Horisont Europa.
I løpet av dagene uttalte visstnok EUs avtroppende kommissær for forskning og innovasjon, Carlos Moedas: “I want to cocreate these missions with the people … and transform them into something very easy to understand."
Per Espen Stoknes hadde ikke mulighet til å være tilstede, siden han var opptatt med å undervise i grønn vekst på BI da. Men han har mottatt rapporter i etterkant. Noen stikkord har vært stort engasjement og intense parallellsesjoner, samtidig har det vært noe kritikk om at det egentlig ikke var mange legfolk tilstede.
Stoknes har noen ideer om hva som skal til for å lykkes med genuint inkluderende prosesser.
– Bruk av sosiale medier og video i tillegg til hovedstrøms medier kan være én inngang. Brede surveys en annen. Når det kommer innspill fra engasjerte borgere og NGOer, må disse i alle fall noteres og synliggjøres. Synliggjøring av statens rolle i å drive innovasjon og forskning, kanskje av typen: «takk for skattepengene; dette er de brukt til, her er resultatene.
Interesse fra Norge
To nordmenn er representert blant de totalt 70 ekspertene som utgjør styrene. Det er Stoknes og Anne Lise Ryel som er generalsekretær for Kreftforeningen. Hun er naturlig nok medlem i styret med fokus på kreft. I samme styret som Stoknes sitter dessuten Asun St.Clair. Hun kommer opprinnelig fra Barcelona, men er bosatt i Norge og jobber for DNVGL.
– Ryel tok kontakt med meg og planen er at vi skal utveksle erfaringer fra de to styrene. Jeg ser frem til å møte henne for å høre om hvordan arbeidet foregår der.
– Forskningsrådet og flere norske departementer har også vist interesse. De er veldig interessert i hele prosessen og fungerer som en «skyggegruppe» for oss.
Drivkrefter og skalerbare best cases
Styret har som mål å allerede formulere en tentativ mission i 2019. Dessuten har de bestemt å gjennomføre en foresight prosess. De ønsker å identifisere drivkrefter som kan være med å fremme de nødvendige endringene i samfunnet. Styret er opptatt av sosial systemendring fremfor kun teknologiske løsninger. Dersom man skal lykkes med en slik mission, vil det måtte bygge på dype samfunnsformende drivkrefter som allerede pågår i økonomien, slik som digitalisering, rimeligere energilagring og batterier, solenergi, dreining mot plantebaserte kosthold etc.
– Som en del av foresight-prosessen ønsker vi å identifisere «best practice» cases som viser potensial for å skaleres opp fra lokalt til europeisk nivå.
Uforutsette konsekvenser
Økonomiprofessor Mariana Mazzucato har spilt en sentral rolle i å legge premissene for Horsont Europa med sitt tankegods om "mission-oriented policies". Hun referer stadig til månelandingen som et eksempel på nettopp slik type politikk.
Apollosatsingen, som var en ovenfra-ned bestilling, har definitivt resultert i mange nedenfra-og-opp innovasjoner, mange man ikke forutså den gang.
Enn så lenge har styret ikke noen plan for hvordan vurdere uforutsette konsekvensene av de valgte missions.
– Vi har knapt formulert noen utkast til missions. Men som del av utvalgs-prosessen og før endelig beslutning – en gang på høsten 2020 – så må også den diskusjonen komme. Da blir det nyttig med å ha et foresight grunnlag, en systemisk tilnærming og kanskje noen modeller å drøfte uforutsette konsekvenser ut ifra.
Valgets kval?
Det ligger et stort ansvar i å bestemme Europas kommende missions. Det er ikke en enkel oppgave medlemmene står overfor.
Enorme ressurser ble i sin tid brukt til å vinne romkappløpet mot Sovjetunionen, samtidig som mange sosiale problemer eskalerte i amerikanske byer. Ved å velge noe, må noe annet velges bort.
Hadde vært interessant å være flue på veggen når styret skal bestemme seg for hvilke missions de skal gå for.
Referanse
Denne artikkelen ble først publisert i fagbladet Forskningspolitikk (utgave 4, 2019)