Mennesker er historiefortellere, og økonomiske nyheter er historier om økonomien. Variasjonen i hvilke emner det skrives om over tid forteller oss noe om hva som har skjedd, eller er i ferd med å skje, og hvor viktig det er.
Tenk deg at du er sentralbanksjef i perioden like før finanskrisen. Alt virker topp. Norsk økonomi vokser godt, arbeidsledigheten er lav, og inflasjonen er under kontroll. Så smeller det i det amerikanske finansmarkedet, og i løpet av kort tid forplanter dette seg til markeder over hele verden.
Svaret på hvordan det står til med norsk økonomi kan du ikke finne i offisiell statistikk. Den vanligste måten å måle økonomisk utvikling på er Brutto nasjonalproduktet (BNP), som forteller oss verdien av hva som produseres av alle selskaper i Norge. Problemet er at BNP bare oppgis hver tredje måned. Det samme gjelder arbeidsledighetstall. Om du lurer på BNP eller arbeidsledighet for slutten av 2019 må du altså vente helt til februar 2020.
Til tross for at data kontinuerlig er tilgjengelig, er svaret også vanskelig å finne ved å se på finansmarkedene. Aksjemarkedet forutser mange flere nedturer enn det som skjer, og gir derfor lite troverdig informasjon om hvordan det går med økonomien som helhet. Økonomer kan vitse om at aksjemarkedet har spådd tolv av de seks siste økonomiske nedturene i økonomien.
Hva skjer?
For å følge med på de økonomiske historiene som fortelles i nyhetene har BI Senter for makroøkonomi og råvarepriser (CAMP) sammen med medieovervåknings-selskapet Retriever laget FNI (Financial News Index). FNI bruker avanserte dataprogrammer som leter gjennom tusenvis av artikler for å finne ut hvilke emner det skrives om. Et emne består av en rekke ord som ofte oppstår sammen. Et eksempel er ‘funding’.
Under finanskrisen i 2007/2008 ble det naturlig nok skrevet mye om ord som «lån», «renter», «kreditt» og «risiko». FNI overvåker mer enn 20 ulike emner, som kombineres for å si noe om situasjonen i norsk økonomi. Siden nyheter produseres daglig, og siden det skrives om alle deler av økonomien (og ikke bare finansmarkedene) tilbyr indeksen hyppige oppdateringer om den generelle økonomiske utviklingen.
Hvordan påvirker det økonomien?
Figuren under viser to ting. For det første henger utviklingen i FNI (sort linje) sammen med utviklingen i BNP (blå linje). Det er fordi temaer i nyhetsbildet gjør det mulig å forutse blant annet økonomisk produksjon, forbruk, priser og forventninger. Nullpunktet viser at økonomien er i en normalsituasjon med få eller ingen endringer i økonomien. Positive tall betyr økt aktivitet i økonomien, og negative tall betyr redusert aktivitet. For eksempel var det lavere økonomisk aktivitet etter oljepriskollapsen i 2014.
Det andre figuren viser er at det mot slutten av perioden (inne i den oransje sirkelen) mangler BNP-tall. Det er som nevnt over fordi disse ennå ikke er publisert for slutten av 2019. Likevel er FNI tilgjengelig, og kan si oss noe om hvordan det går med økonomien akkurat nå. Ifølge FNI er vi nå på, eller like under, en normalsituasjon.
FNI er et resultat av flere års forskning, der nyhetsstrømmer blir aktivt brukt til å forstå og forutsi den økonomiske utviklingen, både i Norge og utlandet. Å bruke nyheter på denne måten er relativt nytt i økonomifaget. For sentralbanksjefer og andre som trenger å fatte beslutninger i nåtid kan indekser som FNI ha stor verdi i tillegg til eksisterende statistikker som BNP, arbeidsledighet eller finansdata.
Artikkelen er skrevet av Kommunikasjonsrådgiver Knut M. Næss.
Kilder:
Leif Anders Thorsrud (2018) Words are the New Numbers: A Newsy Coincident Index of the Business Cycle, Journal of Business & Economic Statistics, DOI: 10.1080/07350015.2018.1506344
Vegard H. Larsen, Leif A. Thorsrud (2019), The value of news for economic developments, Journal of Econometrics, https://doi.org/10.1016/j.jeconom.2018.11.013
Vegard H. Larsen, Leif A. Thorsrud (2018), Business Cycle Narratives, Working Papers 6/2018, Centre for Applied Macroeconomics and Commodity Prices (CAMP), BI Norwegian Business School, https://biopen.bi.no/bi-xmlui/handle/11250/2492713
Vegard H. Larsen, Leif A. Thorsrud, Julia Zhulanova (2019), News-driven inflation expectations and information rigidities, Working Papers 3/2019, Centre for Applied Macroeconomics and Commodity Prices (CAMP), BI Norwegian Business School, https://biopen.bi.no/bi-xmlui/handle/11250/2598089