Flere kvinner i politiske styrer burde føre til endrede politiske prioriteringer, eller hva? Ny forskning fra BI viser at det ikke nødvendigvis er tilfellet.

Kjønnskvotering er tatt i bruk i en lang rekke land, og skal fremme likestilling. Tanken er at økt kvinnerepresentasjon vil føre til endrede prioriteringer både i næringsliv og politikk.

Første land ut - Ser nå langtidseffekter

Allerede på 1990-tallet innførte Norge regler om kjønnskvotering i offentlig og privat sektor. For å forstå langtidseffektene har Benny Geys og Rune Sørensen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI studert en reform i kommunesektoren. Fra og med kommunevalget i 1995 krevde Kommuneloven at minst 40% av hvert kjønn skulle være representert i formannskapene. Hvilke effekter har dette hatt på kvinners posisjon i kommunepolitikken? Har det ledet til endringer i kommunenes økonomiske prioriteringer?

Ingen effekter

Studiens funn er skuffende for de med store forhåpninger til reformen. Kvotering ledet til økt kvinneandel i formannskapene, og i beskjeden grad også i kommunestyrene. Men det har ikke økt sannsynligheten for at kvinner skal få posisjoner som ordfører eller rådmann. Reformen har ellers minimale effekter på kommunens økonomiske prioriteringer.

Mulige grunner

Geys og Sørensen diskuterer mulige forklaringer på dette resultatet. En kan være at kvinnelige politikere mangler politisk erfaring og nødvendig nettverk til å oppnå sine politiske mål. Over tid skulle burde man anta at dette ville få mindre betydning når kvinnene opparbeider seg mer erfaring i maktens korridorer. Det er derfor vanskelig å se at dette er en treffende forklaring for Norge, 25 år etter den første kvoteringen ble innført i landet. Forklaringen kan også være svært enkel: Når det er små forskjeller på menns og kvinners politiske prioriteringer vil ikke økt kvinnerepresentasjon få særlige materielle konsekvenser.

Behov for flere tiltak

Funnene i studien betyr ikke nødvendigvis at det å få flere kvinner inn i politiske maktposisjoner ikke kan ha betydelig effekt, men effekten kan bli undergravd av andre forhold. Flere land er i gang med å innføre kvotering av kvinner i styrer, og beslutningstakere bør derfor ta innsiktene fra studien i betraktning. Å gi kvinner tilgang til beslutningsposisjoner er en ting, men å gi dem reell myndighet krever mer enn å innføre kjønnskvotering.

Referanse: 

Benny Geys, Rune J. Sørensen, The impact of women above the political glass ceiling: Evidence from a Norwegian executive gender quota reform,
Electoral Studies, Volume 60, 2019, 102050, ISSN 0261-3794,
https://doi.org/10.1016/j.electstud.2019.102050.

 

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på