Slik åpner krisen for oppheving av kjøpsavtaler.

Koronapandemiens dramatiske påvirkning på norsk samfunns- og næringsliv skyldes ikke først og fremst at så mange har blitt alvorlig syke, men de preventive tiltakene som er gjennomført for å unngå at det skjer.

Den som misligholder en avtale, vil enten bli dømt til å oppfylle eller å erstatte den andres tap. Samtidig åpner norsk rett for å suspendere forpliktelsen dersom ekstraordinære begivenheter hindrer oppfyllelse eller formålet bortfaller, selv der avtalen ikke inneholder noen force majeure bestemmelse.

Det første er kjent er kjent som ‘hindringsfritaket’, og en rimelig tolkning er at selger fritas for erstatningsansvar dersom misligholdet skyldes pandemi, og selger kan godtgjøre at hun/han har gjort alt som med rimelighet kan forventes. Det forutsettes også at avtalen ble inngått på et tidspunkt da pandemien ikke var en fare. Mottatte ytelser må likevel må returneres om oppfyllelse ikke lar seg gjennomføre. Ved formålsbortfall skal det mer til før kjøper kan oppheve en avtale.

Slik påvirker pandemien avtaleforhold

1.      Oppfyllelseshindring

Som følge av pandemien kan oppfyllelse av avtaler ha blitt ulovlig, praktisk umulig, svært vanskelig eller dyrt. Det er gjerne selgers oppfyllelse som rammes, som der myndighetene rett og slett forbyr tjenesteyter å levere ytelsen (frisør, konserter, reiser til utlandet, restaurantbesøk osv.). Det kan også være at ansatte har blitt syke, eller må i karantene.

Selv om plikten til å overholde avtalen oppheves, kan kjøper i mange tilfeller kreve sitt økonomiske tap erstattet. Som utgangspunkt skal det mer til før selger kan suspenderes fra erstatningsplikten, og det er derfor grensene for erstatningsansvaret som blir avgjørende.

For den selger som ved statlig eller kommunal regulering ikke lenger har lov til å oppfylle sin forpliktelse, er fritaksvilkåret oppfylt. Det å opptre i strid med rettsregler er ikke et reelt alternativ. For virksomheter som blir rammet av pandemiens følger på annet vis, må det foretas en konkret vurdering. Var det andre ansatte som kunne steppe inn når pandemien begynte å spre seg i en avdeling og mange måtte i karantene? Var det mulig å leie inn arbeidskraft? Har selger prioritert å oppfylle andre avtaleforhold?

En dom fra Høyesterett tilsier at den selger som blir hindret må bevise at situasjonen objektivt sett ikke kunne vært unngått. Den aktuelle dommen gjelder imidlertid ikke en typisk force majeure begivenhet, og det bør være tilstrekkelig om selger, som blir hindret av at ansatte blir syke og andre må i karantene, kan bevise at hun/han har handlet slik man kan forvente under omstendigheten.

Hindringsfritaket medfører kun at erstatningsplikten og oppfyllelsesplikten suspenderes. Erstatningsansvaret begynner å løpe når hindringen faller bort, forutsatt at plikten til å oppfylle avtalen består. Hvis kjøper alt har hevet kjøpet, har plikten til å oppfylle bortfalt. Hvis kjøper fortsatt ønsker oppfyllelse, er utgangspunktet at plikten til å oppfylle, og dermed erstatningsansvaret, begynner å løpe.

For selger kan det å oppfylle på et senere tidspunkt enn avtalt medføre at forpliktelsen har endret karakter. Kjøpsloven forutsetter derfor at selgers plikter bortfaller om pandemiens virkninger varer utover rimelig tid, eller oppfyllelse vil være vesentlig mer tyngende eller få en annen karakter, eller det for øvrig vil være urimelig å kreve oppfyllelse.

2.      Formålsbortfall

Ved formålsbortfall kan partene oppfylle sine forpliktelser som forutsatt, men kjøper kan ikke nyttiggjøre seg motytelsen. Motytelsen selger skal motta er normalt penger, og penger kan man alltids ha nytte av. At formålet med motytelsen bortfaller, er derfor mest aktuelt for kjøper.

Et eksempel under pandemien kan være en gourmetrestaurant som har løpende leveranse av fersk fisk, men som ikke lenger har kunder eller er pålagt å stenge. Restauranten kan betale for fisken, og ta den imot, men nytten har i hvert fall delvis falt bort om de ikke lenger kan servere fersk fisk.

Ved avtaler mellom næringsdrivende er utgangspunktet at det skal mye til før avtalen kan bortfalle eller lempes ved formålsbortfall. Det er normalt vanskelig å se hvorfor selger skal bære konsekvensene av at kjøpers nytte bortfaller. Kjøper må ta konsekvensene med mindre avtalen inneholder bestemmelser om avbestillingsrett, oppsigelsesrett e.l.

Også innen forbrukerforhold, må utgangspunktet være at avtalen består selv om forbrukerens nytte har bortfalt. Innen enkelte bransjer er det imidlertid antatt at kjøper kan ha rett til å avbestille uten erstatningsansvar om det skjer med rimelig varsel og med saklig grunn (eksempler kan være restaurant, hotellopphold, legetime, flyreiser mv.).

3.      Kombinasjon av oppfyllelseshindring og formålsbortfall

Juridisk teori har gått langt i å antyde at avtaler kan falle bort der selger er forhindret fra å oppfylle, og kjøpers formål har falt bort. Et typisk eksempel kan være der en familie bestilte og betalte flyreise til Bergamo i oktober med avreise i påsken 2020. Italia har stengt grensene og flyselskapet er dermed forhindret fra å oppfylle. Samtidig har familien, naturlig nok, heller ikke lyst til å reise. Den rettslige løsningen er usikker, men den eneste fornuftige løsningen er å anse kontrakten for bortfalt.

I slike tilfeller kan det oppstå en stillingskrig der begge parter venter i det lengste med å avlyse/avbestille turen. Det gir imidlertid lite mening om flyselskapet skulle komme bedre ut fordi familien er først ute med å avbestille. Det gir heller ikke mening om flyselskapet skal bli erstatningsansvarlig bare fordi det er flyselskapet som avlyser turen. Den beste løsning synes å være å anse avtalen for bortfalt og med krav om tilbakeføring av eventuell kjøpesum, men uten at noen av partene kan kreve sitt økonomiske tap erstattet.

Artikkelen er basert på en mer utdypende innføring publisert på juridika.no.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på