Kriser kan mobilisere ekstra ressurser i oss, men hvordan kan de brukes til å utvikle organisasjoner for grønn vekst?

Bak Covid-19-krisen lurer den større og mer langvarige klimakrisen. Det er åpenbart en trussel, men erfaringene vi nå har gjort kan også skape et mulighetsrom for å ta sats mot grønn vekst. Organisasjonene som har de beste forutsetningene, er de med ledere som viser omsorg og engasjerer ansatte på alle nivåer til å ta ansvar for å utvikle bærekraftige løsninger.

Fra grå til grønn vekst

Klimakrisen har sin rot i en konvensjonell økonomisk vekstmodell der det underliggende problemet er sløsing av ressurser. Planeten vår kneler hvis vi ikke tar grep.

Politikere, næringsliv og akademia har lenge fokusert på det grønne skiftet, men dessverre har mye stoppet i praten. Det blir grønn pynt, grønne klisjeer, grønnvasking. For å kunne løse klimakrisen mener førsteamanuensis Per Espen Stoknes at vi trenger ny økonomisk tekning. Han forklarer at vi må skille mellom grå og grønn vekst.

– Grå vekst er når vi oppnår økonomisk vekst, men fortsetter å sløse med planetens ressurser. Med grønn vekst derimot er det snakk om økning i verdiskapning, men med stadig mindre ressursbruk, sier Stoknes.

Hva kan organisasjoner gjøre for å realisere muligheter for grønn vekst?

Seks steg til bærekraft

Et strategisk verktøy som kan være til hjelp er trappa for grønn vekst. Dette verktøyet som er utviklet på BI kan brukes for å gjøre systematiske endringer i virksomheten.

Bærekraft kan innføres steg for steg der første steg i trappa handler om enkle tiltak, som å melde organisasjonen inn i en bransjeorganisasjon om bærekraft. Neste steg handler om grønne bygg og minimere avfall fra driften. For hvert neste steg bedriften tar, øker kompleksiteten og bærekraft blir mer og mer integrert i virksomheten. Leverandører blir utfordret og nye tjenester utvikles. I sjette og øverste steg er bedriftens forretningsmodell lagt helt om.

  1. Utvendig – søk partnerskap med andre som jobber for bærekraft og støtt deres initiativer
  2. Husrengjøring – rydd i egne skap ved å redusere utslipp og avfall fra egne bygg og anlegg
  3. Leverandørkrav – samarbeid og still bærekraftige krav til selskapene i leverandørkjeden
  4. Driftsomlegging – hvordan kan bedriften levere mest mulig verdi med minst mulig ressurser?
  5. Forny produktporteføljen – design og utvikle nye produkter og tjenester som er økoeffektive
  6. Skap ny forretningsmodell – legg om hele virksomheten med bærekraft som hoveddrivkraft

Når nyere forskning også viser at bærekraft er lønnsomt, er det bare å ta fatt på endringsprosessene. Kan vi klatre alle trinnene i bærekraftstrappen i kjølvannet av Covid 19-krisen?

Ressurser som mobiliseres i kriser

Kriser oppleves som en trussel, men gir også muligheter for å mobilisere verdifulle menneskelige ressurser. Vi har sett mange fine eksempler på giveradferd, dugnadsånd, skaperkraft og endringevne. Krisen har vist hva som ligger latent i folk, hvordan kreativitet utløses og at mange tar initiativ.

Vi har dessuten erfart hvor sårbare vi egentlig er, og fått økt bevissthet om infrastruktur, kritiske samfunnsoppgaver og avhengigheter. Det vi tidligere tok for gitt, har gjenvunnet verdi.

Systemforståelsen vår har økt og akkurat slik forståelse er spesielt nyttig når vi skal jobbe med bærekraft.

Spørsmålet er hva slags ledelse vi trenger for å nyttiggjøre vår nyvunnet bevissthet for å komme oss forbi pynten og klisjeene og skape grønn vekst?

Omsorg og aktørbevissthet

Professor Arne Carlsen trekker spesielt frem omsorg og aktørbevissthet som viktige ressurser for å lykkes med endring og klatre den grønne trappen.

– Kriser utløser eksistensielle spørsmål om død, ensomhet og tap av livsgrunnlag. Folk husker hvordan de blir behandlet under kriser resten av livet. Forskning viser at omsorgen for individet og felleskapet må komme først på lederagendaen. De som mestrer og skaper seg ut av kriser og setter ny retning gjør det fordi omsorgen og fellesskapet holdt folk. Da kommer visjonene og retningen som et resultat av det..

Kriser utløser også økt aktørbevissthet, eller «agency». Det handler om en internalisert forståelse av seg selv som aktør heller enn passiv brikke– noen som tar initiativ, handler og skaper på vegne av fellesskapet.

Slik aktørbevissthet er basis for alle endringsprosesser som lykkes og organisasjoner som viser skaperkraft over tid. Ledere kan dyrke dette gjennom tre grep: 1) dele mestringserfaringer, 2) signalisere skifte av kontroll og 3) involvere ansatte på alle nivåer i en løpende samtale om hva som er samfunnsoppdraget, hva som er riktig å gjøre og hva fellesskapet og individer kan bidra med. Da blir resultatet eierskap og at folk viser initiativ.

– Omsorg og agency er nøkkelressurser ledere kan mobilisere for å bevege seg opp den grønne trappa, konkluderer Carlsen.

Samarbeid er avgjørende

Bærekraft innebærer endringer i systemet, altså er det flere aktører som må spille på lag. Selv om næringslivet må komme med innovative tjenester og produkter, er det avgjørende at forbrukerne velger det bærekraftige fremfor det aller billigste. De må dessuten være aktive borgere og stemme på politikerne som er modige og setter hårete mål.

Når både næringsliv, forbrukere og politikerne drar i samme retning og spiller hverandre gode, vil vi få en kraftfull dynamikk og endringene tar fart.

Teksten er skrevet av kommunikasjonsrådgiver Linn Meidell Dybdahl

 

Lederens verktøykasse

Fra grønnvasking til grønn vekst med Dysvik, Stoknes og Carlsen

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på