Testing er en del av løsningen. Så kanskje vi skal gjøre mer som vår søster-nasjon i sør?

Danmark har gjennomført 859 514 Covid-19-tester (18. juni kl. 14:15), ifølge Wordometers.info. Norge har klart 298.420. Hvorfor har danskene testet så mange flere enn oss? Dette er et akutt spørsmål, siden testing er en del av løsningen.

Nobelprisvinner i økonomi, Paul Romer, har laget en simulering som viser at USA kan gjenåpne økonomien hvis de rullerende tester hele befolkningen i løpet av 14-dagersperioder. Da vil USA klare å holde lave smittenivåer, fordi asymptomatiske smittebærere blir oppdaget og isolert. Et slikt testregime er dyrt, men alternativene kan være dyrere.

Svaret på hvorfor danskene tester mer enn oss, kan ha å gjøre med:

  1. Politikk
  2. Økonomi
  3. Medisin

Vi starter nederst. Muligens tenker Norges medisinske eksperter nå at Norge trenger å teste sjeldnere enn Danmark fordi vi har mindre smitte og bor mer spredt. Dette er i så fall hverken klart kommunisert eller i tråd med det som er sagt tidligere. Danskene har flere dødsfall, men Norge har høyere andel positive tester blant de testede. Muligens er det ulik praksis på tilfeldig testing blant asymptomatiske. Da er det interessant å vite hvorfor vurderingene er forskjellige.

Testing er billigere i Danmark

Punkt 2 er vanskeligere å bekrefte eller avkrefte. Det er i hvert fall ikke slik at Danmark har bedre råd enn Norge, for vi har høyere bruttonasjonalprodukt pr. innbygger enn dem. Og vi har Oljefondet. Svaret kan imidlertid være at en test i Danmark er billigere fordi landet er lettere å drifte. Danskene bor tettere og er mer sentralisert.

Ifølge Wikipedia bor det 136 mennesker pr. kvadratkilometer i Danmark mot 14 i Norge. Hvis vi skal reise like kort til en teststasjon som i Danmark, må vi ha flere teststeder. Hvis vi skal ha samme antall teststasjoner, må hver av oss reise lengre. Begge deler betyr at testing er dyrere i Norge.

Stordriftsfordeler

Dette er det verdt å dvele ved. Du kan erstatte ordet «teststasjon» med ord som «sykehus», «skole», «rådhus» og «domstol», så skjønner du at det er dyrere å drifte Norge enn Danmark. Vi kan ikke like lett utnytte stordriftsfordeler.

Hvis to land har fem millioner innbyggere, er det betydelig billigere å klare seg med 98 av «noe alle trenger» enn 356. Og de to tallene er besnærende like antall kommuner i Danmark og Norge. Kanskje tester danskene flere fordi kommunestrukturen gjør det enklere å ha stor testkapasitet.

Budsjettkapasitet

Men. Dette kan ikke være hele svaret ettersom Aftenposten rapporterer at kommunene skal ha god testkapasitet. Det de imidlertid kan mangle, er budsjettkapasitet.

At budsjetter kan ha noe med dette å gjøre, skjønner vi når vi leser Aftenposten 3. juni. Anslaget på utgifter til teststasjonene i Oslo i 2020 er i mangemillionersklassen. Og da vet vi at gjennomsnittskostnaden pr. bruker blir lav i Oslo på grunn av mange innbyggere, mens den i små kommuner vil bli høyere.

Kanskje vil kommuner teste, men klarer ikke å finne budsjettrom? Helsedirektørens posisjon er imidlertid klokkeklar: «Om testing vil koste noen milliarder kroner, så er det nok å foretrekke fremfor mange ti- eller hundretalls milliarder i samfunnsøkonomiske kostnader ved nedstengning.» Nettopp. Slik snakker gode økonomer - ikke minst de med nobelpris. I sum kan vi likevel ikke utelukke punkt 2.

Samfunnsøkonomisk gevinst

Det er en glidende overgang mellom punkt 2 og punkt 1. De samfunnsøkonomiske gevinstene av vellykket testing nytes av hele landet, mens testkostnadene kun bæres av visse kommuner. Det er fare for en asymmetri i gevinst-kostnadsbrøken mellom kommuner, og det åpner både for gratispassasjerer og byrdeforskjeller.

Ta et tenkt ekstremeksempel: Anta at smitten kun kommer inn i landet via én kommune. Hvis den kommunen stopper smitten, vil hele landet tjene på det. Men det kan oppleves som urettferdig at den kommunen skal bære alle budsjett- og ulempekostnader. Vi risikerer at landet sier «nei» til en kostnad på én milliard som sparer oss for 100 milliarder i senere kostnader.

Begge kan ikke ha hatt rett strategi

I så fall kan bli det forskjell på teoretisk kapasitet og faktisk utnyttelse. Hvis i tillegg viljen til å teste blir lav fordi det er få dødsfall, nærmer vi oss kanskje forklaringen. Og det er ikke urimelig å tenke seg at det er mer fokus på testing i Danmark, som har hatt 600 dødsfall. Norge har hatt 244. Problemet er at ved å senke skuldrene på testing, kan oppblomstring raskt komme.

Vi klarer likevel ikke helt å komme i mål og forstå nøyaktig hvorfor Danmark er bedre enn Norge på testing. Begge kan ikke ha rett strategi. Kanskje vi skal gjøre som vår søsternasjon i sør?

Referanse

Innlegget ble først publisert i Aftenposten 22.06.20.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på