Beslutninger og tiltak som handler om reduksjon av jobbusikkerhet er høyst sannsynlig lønnsomme investeringer.
Før koronaviruset slo til, var mange medarbeidere og ledere redde for å miste jobbene sine på grunn av teknologiske og økonomiske endringer som automatisering, outsourcing og usikkerhet om verdenshandelen. Nå, selv etter at mange heldigvis er tilbake i jobbene sine, er derimot fremtidige jobbutsikter i mange næringer mer usikre enn noen gang i moderne tid.
De fleste som har kjent på jobbusikkerhet forstår at det ikke er produktivt, men en leder i bemanningsbransjen uttalte faktisk til denne avis: «Risikoen for kutt, nedbemanning og i verste fall nedleggelse er nok en virksom pisk for medarbeidere på de fleste nivåer i bedriften» (23. mars 2009). Forskningen viser derimot et adskillig mer pessimistisk bilde.
Jo mer jobbusikkerhet, desto høyere ...
Nylig ble det publisert en studie som undersøker om jobbusikkerhet er mer skadelig for noen enn for andre, mer spesifikt om man er mer eller mindre tilfreds med jobbene sine (se referanse). Med data fra mer enn 24.000 medarbeidere fra 31 land fant forskerne ikke uventet at jo høyere jobbusikkerhet, desto høyere:
- emosjonell utmattelse (en underdimensjon av utbrenthet)
- stressnivåer
- turnoverintensjon
- faktisk jobbsøking og uproduktiv jobbadferd (en samlebetegnelse av mange typer av adferd som er uønsket)
- og lavere følelsesmessig tilknytning til organisasjonen
Jobbtilfredshet
Når det gjelder jobbtilfredshet kunne man på den ene siden tenke seg at høy jobbtilfredshet kunne dempe den negative opplevelsen av jobbusikkerhet. På den annen side uttrykker jobbtilfredshet den psykologiske verdien av jobben og det å miste noe man verdsetter mye er verre enn å miste noe man verdsetter mindre.
I tråd med dette viste resultatene at sammenhengene mellom jobbusikkerhet og emosjonell utmattelse, turnoverintensjon, stress, faktisk jobbsøking og uproduktiv jobbadferd var sterkere for dem med høy jobbtilfredshet.
Også den negative sammenheng mellom jobbusikkerhet og følelsesmessig tilknytning til organisasjonen var sterkere for denne gruppen.
Produktivitet
De som er mest tilfredse med jobbene sine, er også mest produktive. Dette kommer til uttrykk ved at jo høyere jobbtilfredshet, desto lavere emosjonell utmattelse, stressnivåer, turnoverintensjon, faktisk jobbsøking og uproduktiv jobbadferd (en samlebetegnelse av mange typer av adferd som er uønsket) – og desto høyere følelsesmessig tilknytning til organisasjonen.
Produktivitetstapet som følger av at de mest tilfredse og produktive blir mindre produktive, kan derfor utgjøre en stor kostnad for mange organisasjoner. I tillegg kommer kostnader knyttet til at de samme medarbeiderne søker seg til andre og tryggere jobber.
Det er dermed åpenbart at organisasjoner og offentlige myndigheter bør gjøre alt de kan for å redusere opplevelsen av jobbusikkerhet og at tiltak i den retning vil være lønnsomme. Slike tiltak kan på den ene siden handle om trygge jobber gjennom for eksempel å ha bærekraftige vekststrategier som gjør at man ikke må nedbemanne når etterspørselen reduseres fra høyere til svakere eller til og med normale nivåer.
Det betyr at man kanskje må ofre kortsiktig vekst og lønnsomhet for å oppnå bedre resulter på lang sikt.
Noen organisasjoner som «må» nedbemanne på grunn av automatisering eller andre endringer kan med fordel også være mer målrettet i sin kommunikasjon når det gjelder hvilke arbeidstagere som eventuelt vil måtte slutte, som alternativ til å skape jobbusikkerhet i hele organisasjonen.
Dersom kompetansebehovet endrer seg, kan man også omskolere arbeidskraften som et alternativ til å erstatte den, noe Borregaard så vidt jeg vet gjorde med stor suksess.
På den annen side kan tiltak gjøre det mindre skadelig for den enkelte å miste jobben. Organisasjoner kan tilby assistanse til jobbsøking eller etter- og videreutdannelse. Det samme har vel regjeringen gjort, uten at jeg kjenner detaljene.
Den viktigste lærdommen fra forskningen på jobbusikkerhet er at beslutninger og tiltak som handler om reduksjon av jobbusikkerhet høyst sannsynlig representerer lønnsomme investeringer.
Referanse
Innlegget ble først publisert på DN.no 14.06.20.
Mindy K. Shoss med flere. The Joint Importance of Secure and Satisfying Work: Insights from Three Studies. Journal of Business and Psychology (2020) 35:297–316