Intensive læringsopplegg kan hjelpe elevene som har havnet faglig bakpå i løpet av perioden med stengte skoler.

Dette er et svar til Steffen Handals innlegg i VG 8. juni, «Hva betyr det å «ta igjen skole?»

Utdanningsforbundets leder stiller her spørsmål ved om skolene behøver å ta igjen undervisningen de elevene som har falt faglig bak, har tapt i løpet av nedstengningen av skolene. Handal mener det ikke nødvendigvis er slik at elevene må ta igjen det tapte i juni, fordi det på naturlig vis ordner seg når elevene møter på skolen etter sommerferien.

Skolens oppdrag handler hovedsakelig om undervisning og læring, og det er nå engang slik at læreplanen forespeiler den mengden læring en elev på et gitt trinn skal innta i løpet av et skoleår. Det medfører utfordringer for elever som ikke har klart å henge med faglig under hjemmeskoleperioden.

Elevers læringsutfall påvirkes av at skoler er stengt

Jeg har tidligere tatt til orde for at vi må intensivere undervisningen fram mot sommeren, lage ekstrakurs og øke læringstrykket. Hvis ikke står vi i fare for å få en generasjon elever som blir skoletapere. Ingen kan predikere hvordan fremtiden blir, men vi kan bruke tidligere forskning til å stille de riktige spørsmålene som er relevant for norsk skolepolitikk. Som jeg har skrevet tidligere, finnes det studier som har sett på hvilke konsekvenser tidligere skolestenging har hatt på elevers skoleprestasjoner og utdanningsutfall. Disse studiene er klare på at hele elevkull taper på selv korte nedstengninger, og de som taper aller mest er elever med lav sosioøkonomisk status.

Fremtidig læringspotensial påvirkes av nåværende kunnskapsnivå og ferdigheter

Utdanningsforbundets leder fremhever at elever lærer på ulike måter og ved ulike aktiviteter, og det er vel og bra. Dette er selvfølgelig ikke noe noen er uenig i, heller ikke forskeren han nevner i artikkelen sin. Men dette er likevel ikke en nyttig vinkling av debatten. For hva tror Handal vil hende med de elevene som har havnet faglig bakpå? Tror han ikke dette vil påvirke elevenes fremtidige læringsmuligheter? For Utdanningsforbundet kan det være relevant å nevne at både forskning og erfaringer fra skoler viser at konsekvensene av faglig tilbakegang er at elever mister skolemotivasjon, glede for læring og engasjement i læringsaktivitetene. Læringssprangene Handal beskriver, påvirkes av dette.

Mindre læringstrykk

Indikasjonene er at hjemmeskoletilbudet har vært et dårligere tilbud enn den vanlige skole. Blant annet har Universitetet i Oslo og OsloMet gjennomført en undersøkelse som viser store forskjeller på hvor mye undervisningstid elevene har fått på hjemmeskolen. En av fire (23 prosent) av elevene i småtrinnene har ikke rutiner for å vise oppmøte i det hele tatt. Vi vet også at den gradvise tilbakeføringen til skolen har vært preget av vanskelige smittevernstilpasninger, uteskole og mindre klasseromsundervisning.

Hvilke utfordringer har oppstått?

Den vanskeligste oppgaven skolene har, er å hente inn igjen de elevene som har falt faglig bak, de som har mistet motivasjonen og gleden ved læring. Det bør Utdanningsforbundet i større grad være opptatt av fremfor å bagatellisere utfordringene vi nå står overfor. Vi vet at intensive læringsopplegg gitt av faglig dyktige lærere kan hjelpe disse elevene. Skolene og Utdanningsforbundet bør derfor gå sammen om å se på dette før skolene begynner igjen etter sommerferie. Forskning tilsier at forskjellene elevene nå tar med seg inn i sommerferien, vil øke før de er tilbake på skolen i august. Da vil skolene som ikke klarer å hjelpe elever som har havnet faglig bakpå, stå i en vanskeligere situasjon for å hjelpe eleven de neste skoleårene.

Referanse

Innlegget ble først publisert på Utdanningsnytt.no 24.06.20.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på