Veldig karismatiske ledere presterer ofte ikke bedre enn de aller minst karismatiske.
Karisma regnes av mange som viktig for ledere. For eksempel betraktes karisma ofte som et sentralt element i transformasjonsledelse. Forskning på området tyder likevel på at det kan bli for mye av det gode, også når det gjelder lederes karisma.
Karisma er et uklart begrep. Det hersker stor uenighet, både blant forskere og praktikere, om hva karisma egentlig er og hvor det stammer fra. En lang rekke forskningsstudier prøver derfor å kaste lys over dette, samt hvilken betydning karisma egentlig har for god ledelse.
Et spesielt talent
Opprinnelig ble karisma assosiert med en «gave» eller et helt spesielt talent som bare noen få hadde, i kraft av sin personlighet og utstråling. Dette ble antatt å gi dem en spesielt sterk og nesten uforklarlig tiltrekningsevne og påvirkningskraft overfor andre.
I senere tid har begrepet karisma blitt mer alminneliggjort. Karisma blir ikke lenger sett på som noe helt uvanlig.
Noen ser ganske enkelt på karisma som et sett med ferdigheter som kan læres. For eksempel hevder den anerkjente ledelsesforskeren John Antonakis at de fleste ledere kan få mer karisma ved å lære seg teknikker for å appellere til følelser, felles idealer og verdier samt å fremstå som sterkere og mer selvsikre. Noen av teknikkene handler om verbale ferdigheter, det vil si velkjente retoriske grep, mens andre handler om et aktivt, energisk og variert kroppsspråk. Antonakis’ forskningsfunn tyder på at mange som trener på disse teknikkene, både virker mer karismatiske og får større påvirkningskraft. Men det krever mye trening, og noen har bedre forutsetninger enn andre i kraft av sin personlighet og sine evner.
Derfor er det mange forskere som ser på karisma som noe som primært henger sammen med visse personlighetstrekk. Personer som av mange blir sett på som karismatiske, er vanligvis langt over gjennomsnittet selvsikre, selvtilfredse og sosialt dominerende, og har i tillegg en sterk, indre overbevisning om at det de ønsker er riktig og viktig. Karismatiske personer er også ofte energiske, risikovillige og uforutsigbare, og de liker oppmerksomhet fra andre.
Effektive ledere eller?
Forskning av Vergauwe og kolleger viser at desto høyere ledere scorer på nettopp disse trekkene, jo bedre og mer effektive ledere mener de selv at de er. Men forskningsfunnene deres tyder også på at det i likhet med mange andre ting, kan bli for mye av det gode av karisma, og at en mellomting er best.
De aller mest karismatiske lederne har en sterk tendens til å overvurdere seg selv og sine lederferdigheter. Når de blir vurdert av sine medarbeidere, lederkolleger og overordnede ledere, blir de vurdert vesentlig dårligere enn de selv tror, og ikke som bedre eller mer effektive enn de aller minst karismatiske lederne. Tvert imot er det lederne med moderat karisma som blir vurdert som mest effektive.
En av de mulige forklaringene forskerne undersøkte, var hvilken type oppgaver lederne brukte sin tid og energi på. Funnene tyder på at de aller mest karismatiske lederne i for stor grad er opptatt av å bruke sin tid og energi på å legge planer fremover, og i for liten grad av å organisere og få gjennomført ting på en systematisk måte. Ledere som derimot har moderat karisma, klarer lettere å oppnå en bedre balanse mellom disse to viktige typene lederoppgaver, og blir derfor også totalt sett vurdert som vesentlig mer effektive i sin lederrolle.
Disse funnene gir grunn til å reflektere over den fascinasjonen mange har for veldig karismatiske ledere, hvorav mange dyrkes som helter. Det er også grunn til å advare rekrutterere mot å bli sjarmert i senk av de aller mest karismatiske kandidatene til en lederstilling.
Referanse
- The double-edged sword of leader charisma. Vergauwe mfl. Journal of Personality and Social Psychology, 2018.
- Can charisma be taught? Antonakis mfl. Academy of Management Learning & Education, 2011