Hva gjør du når du trenger oppfølging av leger, men må unngå både fastlege og sykehus fordi du ikke kan risikere at verken du eller helsepersonell kan bli utsatt for smitte?

Covid-19 traff oss som en virus-tsunami. Aldri har det vært større behov for avstandsoppfølging av pasienter.

Dette er historien om hvordan en pandemi gjorde det mulig å utvikle digitale helsetjenester i ekspressfart.

12. mars, Norge stenger ned. Mona Nilsen har kols og forskanser seg hjemme. Hun er i risikogruppen og må ta alle forhåndsregler. Likevel føler hun seg trygg. Hun har daglig dialog med helsepersonell.

Mona er en av utvalgte personer som lenge har levd godt med digital hjemmeoppfølging.

Løsningen gjør at hun kan selv gjøre viktige helsemålinger hjemmefra.

Målingene sender hun hver dag via nettbrett, og helsepersonell følger med og tar kontakt om verdiene ikke er som de skal.

Økt behov for hjemmeoppfølging

Ellers i helsevesenet er hverdagen snudd opp ned. Leger må enten jobbe i fullt verneutstyr eller holde seg unna pasientene. Videokonsultasjon sprer seg som ild i tørt gress og gjør at helsepersonell ikke trenger utsette seg for smitte. Men de erfarer at video ikke er tilstrekkelig. De trenger også å registrere data om pasientens tilstand.  

Dignio er et selskap som har utviklet løsninger for digital hjemmeoppfølging i tett samarbeid med brukere, deriblant Mona. Selv med gode tilbakemeldinger fra både helsepersonell og pasienter, har innpasset i helsevesen gått trått.

Koronaløsning

Fra 12.mars jobbet selskapet intenst med å tilpasse løsningen slik at de kunne bidra inn i  koronasituasjonen. Ved hjelp av et digitalt skjema for egenregistrering av symptomer, får helsepersonell som skal følge opp koronasmittede, automatisk analysert og oppdatert informasjon som gjør det mulig med persontilpasset oppfølging.

De kommunene som allerede tilbyr Dignios løsning til innbyggere med kroniske sykdommer, er åpne for å ta den nye løsningen i bruk. Blant dem er Oslo kommune. Ellers har det vært vanskelig å få innpass i kommuner som er i koronasjokk. Det er ikke så lett å sette av ressurser til nye løsninger når kommunene er i krisemodus.

Gründerreisen

Dignio hadde allerede erfaring med at helsesystemet er tungrodd selv under normaltilstander. Selskapet startet sin innovasjonsferd tilbake i 2010. Med visshet om at hele 70% av kostnadene i det totale helsebudsjettet dekker pasienter med kroniske lidelser, var gründerne forundret over at oppfølgingen av disse pasientene i prinsippet skjer på samme måte som for 100 år siden.

- Det har riktignok vært forsøk på å utvikle nye måter å følge opp disse pasientene, men de tekniske løsningene har vært altfor dyre og tungvinte, forteller Lars Dahle en av gründerne i Dignio.

- Vi tenkte at pasientoppfølging hjemme er genialt, dermed gikk vi i gang med å utvikle en mer teknisk elegant løsning i tett samarbeid med leger og pasienter.

Stadig nye bakketopper

Med eldrebølgen nært forestående, la politikerne til rette for innføring av nye digitale løsninger. Dignio fikk dermed drahjelp av det Nasjonale velferdsteknologiprogrammet i Helsedirektoratet som ble etablert i 2014.

Gjennom piloter jobbet Dignio iherdig med de mest krevende pasientene, mange av dem svært gamle med lite digital erfaring. Om de klarte å utvikle en løsning for disse pasientene, ville de være sikre på at enhver kunne ta i bruk løsningen deres.

Helsedirektoratet betalte følgeforskning resulterte i en uavhengig rapport publisert i 2015 om medisinsk avstandsoppfølging -Velferdsteknologi i sentrum. Daværende helseminister Bent Høie viste til at digitale avstandsløsninger som Dignio blant annet reduserte sykehusinnleggelse med hele 34%.

Etter at resultatene be sluppet, sto Dignio-teamet parat til å ta imot en strøm av telefoner fra kommuner som ville ta i bruk løsningen. Men det var tyst. Henvendelsene uteble. Når tallene var så udiskutable, hvorfor ville ikke flere kommuner innføre avstandsoppfølging?

Hvorfor så tregt?

Innovasjon kan ta tid, kanskje spesielt i helsevesenet. Selv om politikerne har opprettet støtteordninger for innovasjon av velferdsteknologi virker det ikke som de gir det store utslaget.

En mulig diagnose er pilotsyken. Kommunene kjører i gang med småskalaprosjekter på hver sin lille tue. Mens gründerne lærer fra gang til gang og er klare for å skalere opp, får de ikke kommunene med seg på ferden.

- Det er et stort arbeid å få mange til å oppdage og forstå mulighetene informasjonsteknologi gir oss, og deretter for å gjøre noe med det på en samordnet og effektiv måte, sier Professor Per Ingvar Olsen ved Institutt for strategi og entreprenørskap ved Handelshøyskolen BI. I tillegg til å undervise, er han forskningsleder i Centre for Connected Care som jobber med utvikling av fremtidens helsetjenester.

Per Ingvar Olsen
Per Ingvar Olsen er ekspert på innovasjon og jobber med selskaper i skaleringsfasen.

 

Krisen gir kraft til endring

Utover i mars ble Oslo kommune fort klar over at de måtte tenke nytt om innbyggerne skulle få nødvendig oppfølging. Smittevernteamene trengte nye løsninger.

 - Kommunen hadde allerede en avtale med Dignio for avstandsoppfølging av kronikere og gikk fort inn i et samarbeid med dem for utvikling av en koronatilpasset løsning, forklarer Harald Sundt-Ohlsen, leder av fagsystemavdelingen i Helseetaten i Oslo kommune som blant annet har ansvar for velferdsteknologisatsingen i hovedstaden.

Gjennom våren og sommeren har Sundt-Ohlsen sett en ekstrem vilje blant de involverte til å jobbe frem en løsning. I høst har de rullet ut et tilbud med digital hjemmeoppfølging for koronasmittede og deres nærkontakter i alle Oslos bydeler. Utrullingsteamet og bydelene har gjort en kjempeinnsats. Løsningen avlaster helsepersonell og gjør det enklere å prioritere ressurser for de pasientene som trenger det mest.

Oppbygging av et helt nytt system

Å rigge et system for avstandsoppfølging av pasienter handler på langt nær bare om de tekniske løsningene. I tillegg trengs et system som sikrer datadeling på tvers for de involverte parter. Måleutstyr må dessuten vedlikeholdes, nye samhandlingsrutiner må på plass, det kreves et opplegg for opplæring for brukerne.

- Når man jobber med å innføre velferdsteknologi, er kun 5-10% av jobben knyttet til teknologien, mens 90 - 95% handler om organisasjons- og tjenesteutvikling, anslår Harald Sundt-Ohlsen. Endringen skjer ikke over natten.

Under korona har Oslo kommune tatt i bruk Dignios oppfølgingsløsning som en del av den nye måten å organisere smittevernarbeidet på. Denne type organisering kan være aktuell for å bedre hjelpe andre pasienter også, i hvert fall på sikt. Så langt virker det som om «bring your own device» løsninger fungerer også, altså at brukerne kan ta i bruk egne smarttelefoner og nettbrett.

""

Mange har vært involvert i utviklingsarbeidet, deriblant superbruker i bydel Grünerløkka Kaja Bast Sørsdal som her veileder Gunnhildur Arnadottir fra bydel St. Hanshaugen om Oslo kommunes nye koronaoppfølgingstjeneste.

"Utrullingsteamet og bydelene har gjort en kjempeinnsats. Nå kan vi tilby en løsning i våre 15 bydeler som hver tilsvarer en stor norsk kommune med mellom 30-50 000 innbyggere."

Harald Sundt-Ohlsen

Leder av fagsystemavdelingen i Helseetaten i Oslo kommune

Omfattende endringsprosesser

Mye må samordnes for at radikalt nye måter å organisere digitale helsetjenester kan utvikles i praksis, kjøpes inn av det offentlige, forbedres, spres og skaleres,

- Covid-19 pandemien har satt fart på disse prosessene. Behovet for løsninger som kan rulles ut i praksis har vært prekært, forklarer professor Per Ingvar Olsen som også er ansvarlig for BIs internasjonale akseleratorprogram «100scaleUPs» for selskaper som blant annet utvikler helseteknologi.  

Olsen forklarer at Oslo kommune er den første full-skala utrullingen av et digitalt medisinsk avstandsoppfølingssystem i Norge. Løsningen er basert på Dignios plattform og integrert med kommunens journalsystem for å unngå «dobbeltføring».

Forbedret livskvalitet for flere?

Mona Nilsen sitt liv ble endret etter at hun fikk avstandsoppfølging. I stedet for å tilbringe mye av tiden sin på sykehuset, kan hun stort sett være hjemme. Målingene hun utfører hver dag forteller henne om dagsformen i form av konkrete måleverdier.

De gjør henne bedre i stand til å tilpasse aktivitetsnivået sitt. Selv om helsa ikke er som hun skulle ønske, har Mona kontroll. Hennes erfaring gjør at hun er ivrig ambassadør for digitalisering i helsevesenet.

- Jeg håper at flere pasienter med ulike diagnoser snart kan få tilgang til de samme løsningene, understreker Mona.

Med korona har digitaliseringen skjedd i ekspressfart i de fleste bransjer og sektorer. Hvor fort og på hvilke måter vil det skje i helsesektoren etter at Covid 19 har gitt oss mer forståelse både for behovet og mulighetene?

 

 

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på