Så er den her igjen. Elsket og hatet. Handelsdagenes sorte får.

Black Friday, eller Black Week i år, har etter hvert fått et solid fotfeste i Norge siden den svarte handlefredagen først ankom landet i 2010.

Suksessen skyldes en kombinasjon av et massivt utbud av reklame og tilbud, muligheter for sosial shopping og vår fascinasjon for øyeblikkelig tilfredstillelse. Godt hjulpet av media oppfatter vi tilbudene som så gode at vi må løpe og kjøpe før naboen gjør det.

I annerledesåret 2020 peker imidlertid to sider ved Black Friday seg ut som henholdsvis svært gunstig og svært uheldig.

Tryggere handledager

November og desember er for sentrumshandelen, kjøpesentrene og butikkene de to viktigste månedene i året, der Black Friday har utviklet seg som kanskje den mest sentrale. Dette er dagen (og etter hvert uken) "alle" i bransjen må være med på. Dagen som på mange måter skal kickstarte julehandelen.

Handelen er avhengig av gode handledager som begeistrer og drar kunder til butikkene og sentrum. I år kom Covid-19 og sørget for at næringslivets festdag blir enda viktigere. Mange arbeidsplasser står på spill.

En muligens noe politisk ukorrekt tolkning i disse tider er at bransjen på sett og vis har vist seg som ansvarlige ved å flytte fokuset vekk fra Black Friday og over til Black Week.

Ved å eliminere timesalgene, innføre ulike koronatiltak i de fysiske butikkene og ved å oppfordre kunder til netthandel bidrar næringslivet til å dempe store deler av trykket av kunder som vanligvis flokker seg rundt de beste tilbudene.

Det er akkurat det vi trenger i en tid der bransjen og befolkningen må spille på lag for å begrense smitten i samfunnet. Samtidig legger jeg merke til at våre nye handlemønstre har en ganske uheldig bakside.

Det som mangler

Når Black Friday strekkes ut over en hel uke blir det bare enda mer åpenbart at bransjen lukker øynene for hvor lite bærekraftig den er, både for kundene og butikkene selv. Jeg savner et Black Week-konsept uten dette ekstreme fokuset på pris, pris og pris.

Bærekraft handler om å være lønnsom samtidig som man tar vare på miljøet og sosiale forhold. Dette er tydeligvis ikke en faktor som trekker kunder til Black Week, ei heller i år.

I år skal vi kjøpe enda flere gensere som ikke passer, fordi færre av oss vil prøve de ut i butikken.

Netthandelen bruker også mye ressurser på å levere varer helt hjem til folk, samtidig som den gjør det vanskeligere for folk å handle lokalt og bruke sentrum der de bor. 

Mye med Black Friday tyder på at det er et konsept som passer de store kjedene best, de små har ikke mulighet til å være med ned til så lave priser. Tidligere har flere butikker også opplevd å gå i minus på disse dagene, fordi man har gitt vekk hele fortjenesten til kundene.

Ikke rart man gjør stunt nå på Grunerløkka for å berge lokalbutikkene. For kundenes del gjør økt nettshopping det enda enklere å foreta impulskjøp og lite veloverveide transaksjoner.

Grønne konsepter

Hvis bransjen skal lykkes med en positiv endring må de også innse at det er deres jobb å lokke kundene til å tenke mer bærekraftig.

Norske butikker burde heller se til aktører som IKEA, som i år bruker Black Week til å overbevise oss om å selge dem møblene vi ikke lenger trenger, slik at de kan gi dem et nytt liv. Det er et konsept jeg oppfordrer alle, også langt utenfor møbelprodusentene, til å stjele umiddelbart.

Siden julaften er noen små uker unna, vil jeg avslutte med et lite ønske fra meg til julenissen: I 2021 ønsker jeg meg en handelsbransje som velger å bidra til å farge den svarte uken grønn. Forandring fryder!

Referanse:

Denne kronikken er skrevet for BI Business Review.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på