Å få kvinner i styre og ledelse er en gjentakende debatt uten fremdrift. Hvis vi ikke får fart på og mer substans inn i denne debatten ut over å gjenta statusfakta, blir dette lett skadelig.

Nok en gang er det fokus på kvinneandel i styrer, og forslag uten dokumentert effekt foreslås - denne gangen en ny runde på temaet database med kvinnenavn. Å få kvinner i styre og ledelse er en gjentakende debatt uten fremdrift. Hvis vi ikke får fart på og mer substans inn i denne debatten ut over å gjenta statusfakta, blir dette lett skadelig. Da med tanke på at Norge trenger betydelig flere kompetente og aktive styrer i våre virksomheter og da spesielt i SMB. Jeg kommer tilbake til hvordan databaser kan bli en del av løsningen, men først må vi til bunns i hva som er problemet.

Fakta er per i dag at vi i Norge har 565 000 virksomheter og av disse er 349 000 aksjeselskaper. Av disse er kun 253 allmennaksjeselskaper (børsnoterte på Oslo Børs med krav om 40 prosent kvinneandel) som denne diskusjonen alltid synes å ha som fokus!

Hva er så årsaken til at vi ikke får flere kvinner inn i styrene og hvorfor fungerer ikke databasene?

  • Manglende kompetanse hos bedriftseiere: Svært mange av våre over 300 000 aksjeselskap sine eiere har ikke kompetanse på styreområdet, de har ikke forståelse av hvor viktig og nødvendig en god og aktiv styrefunksjon er for en bedrift. Slik sett får vi da en overveldende andel aksjeselskaper som bare ser på styret som «noe man må ha på papiret» og da ikke gjør annet enn å sikre det formelle. Det er eierne som velger styre, og hvis ikke de forstår hva som kreves samt ser nytteverdien skjer det lite.
  • Rekruttering i eget nettverk. Svært mange av dem som har styrer har en tendens til å rekruttere gjennom sitt eget personlige nettverk. Slik sett får vi da mye av det som populært kalles «tantestyrer» eller «gutteklubben grei». Mange har også rigget sitt styre med mer av den samme kompetansen som bedriften allerede har som sin kjernekompetanse - «more of the same».
  • Strengere aksjelov. Da vi fikk den nye aksjeloven med gyldighet fra 1. januar 1999 fikk denne også straffebestemmelser med mulighet for både bøter og fengsel. Dette medførte en sterk vekst i utvikling av styrer, men da i stor grad med fokus på kompetanse mot jus / økonomi - typiske kontrollstyrer, eller som jeg liker å si, «pass på så vi ikke gjør noe galt-styrer». Vi sitter i altfor stor grad fast i dette enda i dag hvor vi trenger aktive, fremoverlente, strategiske og verdiskapende styrer i våre bedrifter.

Så da er vi der, med eiere som ikke ser verdien av styrefunksjonen, rekrutterer kloner av seg selv i eget nettverk, og sikrer seg med jus og økonomikompetanse, og hvis vi ikke får opp en bedre forståelse av at å bygge en god styrefunksjon i virksomheten med det lederansvar og den sentrale rollen et styre har hjelper neppe databaser uansett form og innhold.

Hva kan vi gjøre?

  • Bevisstgjøring. Dette er den jobben næringsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, myndigheter, finansinstitusjoner, virkemiddelapparat, politikere etc. kan gjøre, som rett og slett er hardt arbeid over tid. Med den krisen vi er inne i, og som vil slå inn ytterligere i vårt etablerte næringsliv fremover er det nødvendig med sentral kompetanse som kan bidra til å møte en ny og sterkt endret hverdag som vi enda ikke helt kjenner. Da kreves det kompetanse innen blant annet «moderne» virksomhetsutvikling. Et styrevalg som fokuserer på den kompetanse vi trenger for å utvikle og nå våre ambisjoner som eiere. Ikke minst da eksempelvis kompetanse innen strategi anno 2020, innovasjon, forretningsutvikling og så videre. Styret er virksomhetens øverste ledelse og det kreves noe av dem som skal inn der
  • Endre aksjeloven (selskapslovene) slik at det er et minstekrav på 3 personer i et styre.

Da vi fikk den nye aksjeloven i 1999 var det opprinnelig et forslag om at et styre skulle bestå av minimum 3 medlemmer. Dette forslaget falt dessverre, slik at i dag kan det være 1 eier som også utgjør styret og som i tillegg er daglig leder.

Vi fikk for få år siden en justering som gjorde at bedrifter under en viss størrelse på omsetning, antall ansatte og balansesum kunne velge bort å ha revisor. Denne regelen fungerer, og hva med å anvende denne standarden til å gjelde lovbestemte styrekrav?

Hva hvis aksjeloven for eksempel ble endret til å si at styret i et skal ha minst 3 medlemmer hvorav minimum 40 % skal være kvinner. Da ville vi tvinge frem etablering av reelle styrefunksjoner i en svært stor mengde av våre selskaper.

Hvis vi i tillegg innførte samme regel som for de store selskapene med at daglig leder ikke kan være valgt styremedlem, ville vi få bukt med den bestemmelsen som tilsier at et selskap kan bestå av det forannevnte enevelde. Enevelde er dessverre noe som er en av de mest vanlige situasjonene i våre aksjeselskaper.

Hvis vi fikk til denne typen endringer vil det nok fort bli behov for tilgang til styreressurser, og da vil en database kanskje ha nytte i praksis.

Databaser alene ser nemlig ikke ut til å ha noen effekt på rekruttering til styrer verken generelt eller spesifikt (kvinner som eksempel). Vi har hatt og har flere databaser både nasjonalt - regionalt og lokalt i Norge.

På slutten av nittitallet satset daværende SND, nå Innovasjon Norge, stort på å utvikle en database med fokus på kvinnelige styreressurser. Som et kriterium for å kunne bli med i databasen utviklet Handelshøyskolen BI et eget studiepoenggivende styrekurs som alle i databasen skulle ha (eller tilsvarende). Denne styrekandidatbasen hadde flere tusen medlemmer. Basen ble avviklet for få år siden da den ikke i særlig grad ble brukt.

Hittil har Handelshøyskolen BI hatt cirka 14 000 deltakere på dette kursprogrammet som kontinuerlig gjennomføres ved alle våre campus pluss ute i regionene, og i regi av NHO gjennom programmet Female Future. Sammenlignet med det reelle behovet er vel bare toppen av isfjellet dekket pr. i dag.

For alle de som vil ha styreverv så må de selv gjøre en aktiv jobb med å gjøre seg synlig og tilgjengelig direkte mot dem som trenger dem i styrene. Både kvinner og menn kan gjøre mer ut over sine nære nettverk. Det handler om å utvide ens nettverk, søke kontakt mot dem som trenger og skal velge styrer, som trenger ens konkrete spisskompetanse. Gjøre seg kjent overfor dem som lett kan påvirke bedrifter til å styrke sin styrefunksjon osv.

Fikk vi til de nevnte endringene ville vi fort fått akutt behov for minst 100 000 kompetente kvinner inn i våre SMB selskapers styre. Men database er feil sted å begynne.

Referanse

Innlegget ble først publisert i Trønder-Avisa 18.11.20.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på