Kun 3% av maten kommer i dag fra havet, mens potensialet er det mangedobbelte. Mye ligger til rette for at havbruk til havs kan bli det nye norske industrieventyret.

Hva Norge skal leve av etter oljen er det tilbakevennende spørsmålet. Potensialet ligger der vi allerede har kompetanse og næringsklynger. Ifølge BI professor Torger Reve er havbruk til havs en av de mest lavthengende fruktene for ny norsk næringsutvikling.

- Fisk produsert til havs kan svare på flere utfordringer vi står overfor. Den kan mette den voksende verdensbefolkningen som etterspør mer proteinrik mat. Denne nye næringen kan være med å fylle Norges eksportgap når oljenæringen fases ut, samt skape fremtidens arbeidsplasser, forklarer Reve.

De fire store 

OECD har identifisert 10 nye havbaserte næringer med forventing om rask vekst de neste årene. For Norge sin del er det først og fremst fire av disse som er kanskje mest aktuelle:

  • Havvind – har fått mye industriell og politisk oppmerksomhet selv om Norge i mindre grad har behov for mer fornybar energi. Næringen vil kreve store subsidier fra staten uten at den totalt sett vil gi mange nye arbeidsplasser.
  • Havbruk – er en næring som vil levere til et globalt marked med økende etterspørsel. Næringen trenger ikke store statlige subsidier for å kunne skaleres, men staten må tilby utviklingstillatelser.
  • CO2 lagring – er den mest spektakulære nye næringen, men den vil kreve enorme subsidier og regnes for å ha høy risiko.
  • Mineralutvinning til havs – en næring som ligger langt frem i tid og miljøkonsekvensene er høyst uklare.

I rapporten "Verdiskapingspotensiale og veikart for havbruk til havs" (se faktaboks) trekkes havbruk til havs spesielt frem som næringen med størst potensial.

Særdeles gode konkurransefortrinn

Norge sitter med en klar fordel fordi vi har en komplett verdikjede for havbruk til havs. Nordmenn har lang tradisjon for å leve av havet. Vi forstår bølger og storm. Dessuten har vi kunnskapen som trengs i samtlige ledd i verdikjeden.

- Vi har allerede kunnskap om akvakultur for å kunne produsere laks og andre arter til havs. Norge har også nødvendig teknologi fra offshorevirksomhet, samt kompetanse fra maritim næring til å drive havbruk-anleggene til havs og drive transporten til og fra land, trekker Reve frem. 

I tillegg har vi bygget gode relasjoner i internasjonale markeder for fisk i mange år. Vi kan seile i medvind på grunn av et godt omdømme som sjømatleverandør. Vi har det som skal til for å lykkes.

Gigantiske havsfabrikker

Fremtidens proteiner kan altså bli produsert i store lukkede offshoreanlegg.

Den norske fiskeprodusenten SalMar var tidlig ute med å få utviklingstillatelse. Deres Ocean Farm 1 er verdens første oppdrettsanlegg til havs, bygget som en fullskala pilot for å teste ut biologiske og teknologiske sider ved å drive fiskeoppdrett til havs. SalMar har så langt meldt om gode resultater i dette anlegget.

Salmars Ocean-Farm-1-senket

Kjempefabrikkene til havs vil kunne tåle storm og bølger. Her er SalMars pilotanlegg Ocean farm 1. Foto: SalMar

 

Sannsynligheten er stor for at vi kommer til å se mange slike fiskefabrikker i fremtiden, ikke bare utenfor norskekysten, men også i andre egnede havområder.

Fokus på bærekraft fra start

På tampen av 2020 la Havpanelet med Erna Solberg og 13 andre regjeringssjefer frem en global handlingsplan for havet. Den understreker at det haster å utvikle god havforvaltning verden over for å oppnå miljømessige, økonomiske og sosiale mål innen 2030-agendaen for bærekraftig utvikling.

Om Norge skal bli verdensledende på havbruk til havs, må de også finne bærekraftige løsninger for næringen.

- Det er viktig å finne løsninger på problemene med forurensning og sykdom som vi har sett i oppdrettsnæringen langs kysten. I tillegg må utfordringene med bærekraftig fôr håndteres. Begrensningen med dagens akvakultur er at mye av fiskeföret er produsert på land, blant annet av soya. Men det jobbes blant annet med å finne nye muligheter for å benytte fiskeavfall som fôr, avslutter Reve.

Verdiskapingspotensiale og veikart for havbruk til havs

Rapportens oppdragsgiver er Stiim Aqua Cluster i samarbeid med Norsk Industri, DnB, Stavanger Kommune, Rogaland Fylkeskommune og Greater Stavanger. Ragnar Tveterås fra Universitetet i Stavanger var prosjektleder for rapporten, mens BIs professor emeritus Torger Reve har bidratt med sitt teoretiske tankegods fra sin bok Et verdiskapende Norge. Rapporten ble lansert i begynnelsen av desember 2020.

Verdiskapingspotensiale og veikart for havbruk til havs (hele rapporten)

Kortversjonen av rapporten

"Havbruk til havs en av de mest lavthengende fruktene for ny norsk næringsutvikling"

Torger Reve

Professor emeritus

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på