Miljøvernorganisasjonene som saksøkte staten i klimasøksmålet, har i alle fall fått støtte for sitt syn fra investorene som kjøper og selger norske kroner. Vi ser en «Gretha Thunberg-effekt» der mediedekning gjenspeiles i kronekursen.
Klimasøksmålet viser med all tydelighet hvordan klimaendringer ikke bare påvirker oss gjennom varmere og våtere vær, men også gjennom omstillingsrisiko vi, som oljenasjon, må bære. Saken gjelder gyldigheten av utvinningstillatelser for petroleum i Barentshavet.
Denne klimarelaterte omstillingsrisikoen påvirker en viktig størrelse i økonomien allerede. Jeg dokumenterer hvordan i et nytt forskningsarbeid sammen med Vegard Larsen (Norges Bank og BI) og Felix Kapfhammer (BI).
Klimarisiko gir svakere kronekurs
Vi viser nemlig at klimarisiko gir svakere kronekurs. Og dette gjelder ikke bare for Norge, men også for mange andre land som eksporterer fossile råvarer.
Bakgrunnen for vårt arbeid er at profesjonelle analytikere i lang tid har hatt problemer med å forklare hvorfor valutakursen er så svak.
For ett år siden skrev for eksempel Norges Bank i sin Pengepolitiske rapport: «Over noe tid har kronen utviklet seg svakere enn vi har anslått i våre rapporter. Det kan ha sammenheng med økt usikkerhet internasjonalt … Utsikter til en avdemping av aktiviteten i oljenæringene og usikkerhet omkring omstillingsbehovet i norsk økonomi kan også ha bidratt til at kronen har holdt seg svak.»
Vårt arbeid viser altså at mye trolig kan forklares med klimarisiko.
Intuisjonen for dette resultatet er enkel. Når land forventes å få tilgang til store inntekter i form at naturressurser, som for eksempel olje, styrker disse landenes valutakurs seg. Dette skjer både fordi vi blir rikere og kan bruke mer penger, og fordi man får en vridning vekk fra konkurranseutsatte sektorer mot mer skjermede sektorer i økonomien.
Når det motsatte skjer, altså når det oppstår en forventning om at oljeinntektene vil bli betydelig lavere, skjer det samme som over, men med motsatt fortegn. Valutakursen «depresierer».
Mens de økonomiske mekanismene her er velkjente, er det langt vanskeligere å faktisk måle at det er klimarisiko som er årsaken til dette. Været er blitt varmere i mange år uten at verdien av norske kroner er blitt påvirket negativt av den grunn, og data for klimarisiko finnes ikke.
I vårt arbeid utleder vi derfor våre egne data, basert på hvordan avisene skriver om nettopp klimaendringer og risiko for strukturell økonomisk endring. Disse dataene samvarierer med et hyppig brukt mål på klimaendringer, nemlig unormale temperaturvariasjoner.
Nyhetsmediene som forsterkere
Unormale temperaturvariasjoner kan imidlertid ikke forklare valutakursutviklingen på tvers av landene vi analyserer på samme måte som de nyhetsbaserte risikomålene kan. Kall det gjerne en «Gretha Thunberg-effekt», der nyhetsmediene fungerer som forsterkere av ellers allment tilgjengelig informasjon.
Fra et klimaperspektiv er dette gode nyheter. Effektive finansmarkeder skal ifølge læreboken sørge for at kapital flyttes dit den antas å kaste mest av seg. At risikoen forbundet med klimaendringer gjenspeiles i prisene på både individuelle selskaper og lands valutakurser, er således et gode.
For Norge er ikke dette like positivt. I alle fall ikke på kort sikt. Vi må betale mer for turer til utlandet og alle godene vi er avhengig av å importere.
Enda verre er det kanskje at klimarisikoen er direkte knyttet til en forventning om lavere aktivitet i petroleumsnæringen. Ikke bare har denne næringen gitt oss store inntekter, den har også bidratt til betydelige positive ringvirkninger i form av arbeidsplasser og produktivitetsvekst.
Men som så ofte før er Norge bedre stilt enn mange andre. I endringen til en mer bærekraftig økonomisk fremtid er gass ofte omtalt som en del av løsningen. Kull derimot, det er ille. Dette reflekteres også i våre beregninger, der en økning i klimarisiko trolig fører til at det globalt blir etterspurt mer gass relativt til kull. Dette taper eksportører av kull på, mens Norges valutakurs kommer heldigere ut.
Høyesteretts avgjørelse i klimasøksmålet er ikke kjent når dette skrives. Uavhengig av utfall er det fristende å konkludere med at miljøvernorganisasjonene som saksøkte staten, allerede finner støtte for sitt syn gjennom handlingene til investorene som kjøper og selger norske kroner.