– Det er tryggere for kvinner å begå økonomisk kriminalitet fordi de i mindre grad blir mistenkt i utgangspunktet, sier forsker.

La oss si du har arvet en tomt i strandsonen der det er ulovlig å bygge. Du vil likevel få det til, og tar med deg en konvolutt med 500 000 kroner til rådhuset.

Byggesaksavdelingen har to ansatte, med samme posisjon og lik myndighet til å godkjenne byggesøknader. Eneste forskjell er at den ene er mann, og den andre er kvinne.

Hvem gir du konvolutten til?

BI-professor Petter Gottschalk har forsket på og forelest om hvitsnippkriminalitet i en årrekke. Når han stiller studentene dette spørsmålet vil over 90 prosent bestikke mannen.

– Kvinner blir i mindre grad mistenkt for økonomisk kriminalitet. Når man snur dette resonnementet på hodet, blir det tryggere for kvinner enn for menn å begå økonomisk kriminalitet, sier han.

I sin forskning har Gottschalk sett nærmere på såkalt hvitsnippkriminalitet blant kvinner, både empirisk og gjennom studier av forskningslitteraturen.

Ikke sannsynlig at det er så få kvinnelige hvitsnippforbrytere

Det finnes ikke statistikk om forbrytere som slipper unna fordi vi – av naturlige årsaker – ikke har informasjon om forbrytelser som ikke oppdages.

– Forskningslitteraturen på området viser at kvinner til en viss grad begår færre forbrytelser enn menn, og at de som oppdages, i mindre grad fengsles enn menn, sier Gottschalk.

En studie Gottschalk publiserte i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Law, Crime and Justice i 2015 viste at i underkant av sju prosent av innsatte for hvitsnippkriminalitet i Norge er kvinner.

– Det ikke sannsynlig at så få kvinner begår økonomisk kriminalitet, sier han.

I en annen av sine undersøkelser spurte Gottschalk studenter ved handelshøyskoler om oppfatninger av kriminelle blant menn og kvinner. Basert på svarene han fikk anslår han at risikoen for å bli avslørt er tre ganger høyere for menn enn den er for kvinner.

Kvinner rettferdiggjør sine forbrytelser på andre måter

- Kort sagt trenger en forbryter motiv, mulighet og vilje til å begå en forbrytelse. Forskning på kvinner har tradisjonelt hevdet at de mangler alle tre, sier Gottshcalk.

I flere av sine studier har Gottschalk stillt spørsmål ved dette, og undersøkt hvordan kvinnelige kriminelle rettferdiggjør sine forbrytelser. 

– I flere studier oppgir kvinnelige forbrytere at de motiveres av å støtte folk de bryr seg om. Dette tyder på at kvinnelig moral vektlegger det sosiale i større grad enn det materielle. For mannlig moral er det motsatt, sier Gottschalk.

For eksempel intervjuet forskerne Klenowski, Copes og Mullins 20 kvinnelige hvitsnippforbrytere i 2011. Følgende sitat illustrerer viktigheten av det sosiale:

«Det som egentlig skjedde var at mine to døtre ble seksuelt misbrukt av sin far da de var tre og fem år gamle i 1990 og 1991. Jeg oppsøkte noen som kunne betale de juridiske utgiftene mine i kampen for omsorgsrett og som kunne slåss for rettferdighet i den sammenhengen. Jeg er vel her på grunn av det jeg gjorde, og det er riktig at jeg er her, men jeg synes ikke jeg bør være her på grunn av motivet mitt. Jeg føler at jeg gjorde det jeg måtte som en mor.»

Et annet viktig motiv for økonomisk kriminalitet er at forbryteren vil unngå stress. Kvinner møter andre former for stress enn menn.

– Kvinner opplever at de må kjempe hardere enn menn for å beholde sine posisjoner. For eksempel viser ny forskning at kvinnelige toppledere har høyere risiko for å miste jobben enn mannlige toppledere, sier Gottschalk.

Han viser til den vitenskapelige artikkelen You’re Fired! Gender Disparities in CEO Dismissal publisert i Journal of Management i 2018.

Kvinner utsettes også for ulike former for diskriminering. De ekskluderes for eksempel ofte fra mannsdominerte karrierenettverk.

Mistenkes sjeldnere

Den viktigste forskjellen mellom kvinner og menn når det gjelder mulighet er ifølge Gottschalks studier at kvinner i langt mindre grad mistenkes for økonomisk kriminalitet.

– Kvinner uttrykker ofte sterkere støtte til etisk ansvar enn menn gjør. De viser også ofte følelser i større grad enn menn, og reagerer i større grad på beskyldninger ved å gråte enn menn gjør, sier han.

Kvinner kan også unngå beskyldninger ved å gjemme seg bak sine ledere, som tar ansvar for forbrytelsene. I perioden 2009-2015 i Norge handlet flertallet av økonomiske forbrytere i grupper. I grupper bestående av både kvinner og menn var kvinner alltid medløpere, og aldri ledere.

Som nevnt må kvinner ofte jobbe hardere enn menn for å oppnå like resultater. Viljen til å begå forbrytelser kommer i den sammenheng fra en overbevisning om rett til likebehandling.

– En kvinnelig toppleder kan med utgangspunkt i dette føle at hun har rett til å underslå, sier Gottschalk.

- Det er kanskje litt færre kvinner enn menn som begår forbrytelser, men de er ikke nødvendigvis mer lovlydige i utgangspunktet, avslutter han.

Referanser:

Michael L. Benson og Petter Gottschalk: Gender and white-collar crime in Norway: An empirical study of media reports. International Journal of Law, Crime and Justice, 2015. Doi.org/10.1016/j.ijlcj.2015.01.001.

Petter Gottschalk: Stage model for female criminals: business school students’ perceptions of white-collar offenders. Journal of Gender Studies, 2019. DOI: 10.1080/09589236.2019.1617115

Petter Gottschalk: Gender and Crime: Convenience for Pink-Collar Offenders. Deviant Behavior, 2020. DOI: 10.1080/01639625.2020.1794270

Vishal K. Gupta mfl.: You’re Fired! Gender Disparities in CEO Dismissal. Journal of Management, 2018. Doi.org/10.1177/0149206318810415

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på