EU trenger mer enn bare en Green Deal for klima. Vi må bygge bedre broer mellom den demokratiske avantgarde i Øst-Europa og nordiske meningsfeller. Her kan Norge og Norden spille en viktig rolle.
Jean Monnet, en av grunnleggerne av EU, sa «Hvis jeg skulle gjøre det om igjen fra bunnen av, ville jeg starte med kultur i stedet for kull og stål». EU startet som kjent som en kull- og stålunion og utviklet seg etter hvert videre til en union med sterkere politiske innslag.
I lys av kuppforsøket på Capitol Hill, oppildnet av en autoritær president som blåser i demokrati, er Monnets refleksjon over kulturens betydning - og da spesielt den politiske kulturen - viktigere enn noensinne.
Politisk populisme
I DAGENS EUROPA har politisk populisme med autoritære undertoner kastet skygger over lange demokratiske tradisjoner, bl.a. Det Østerrikske Frihetspartiet (FPÖ), Alternativ for Tyskland (AfD), og Nasjonal Samling (Rassemblement national) under Marine Le Pens lederskap i Frankrike. Og vi må heller ikke glemme høyrefløyen i Fremskrittspartiet som i beundring for Trump nominerte ham til Nobels fredspris. Men i dag utfordres demokratiet i EU først og fremst i enkelte østeuropeiske land, som Polen og Ungarn.
Da EU på 1990-tallet integrerte tidligere kommunistiske land i Øst-Europa i Unionen, var visjonen å inkludere dem under den vestlige doktrinen om dobbel liberalisme: liberalt marked og liberalt demokrati: For å bli med i EU, måtte statene oppfylle de såkalte økonomiske og politiske «København-kriteriene» (etter København-toppmøtet i juni 1993).
Neglisjeringen av det liberale demokratiet
PROBLEMET HAR VÆRT at mens den europeiske markedsøkonomien ble fulgt opp med aktiv markedsovervåking og direktiver som presset frem fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft, har satsingen på det liberale demokratiet blitt neglisjert.
Befolkninger som hadde levd under statsgarantert sysselsetting - riktignok med lave lønner og mangelfullt vareutvalg - følte seg overkjørt av europeisk markedsliberalisme stimulert av egne regjeringer med ambisjon om å gjennomføre vekstorienterte «hestekurer». Stolte statsforetak ble kjøpt opp av vestlige «kapitalister». De verste var ofte egne kloner, som supermarkeds-kjeden Biedronka i Polen, der de ansatte fikk utlevert bleier for ikke å måtte gå på toalettet i arbeidstiden.
Og smertene fra nærkontakt med markedsliberalismen stoppet ikke der. Etter råd fra bankene hadde store grupper i flere østeuropeiske land tatt opp lavrente-boliglån i fremmed valuta, som ble til uoverkommelige gjeldsbomber etter finanskrisen.
Demoralisering av samfunnet
DEN ENSIDIGE markedsfokuseringen provoserte faktisk fram autoritære motkrefter. Og for å holde seg ved makten begynte nasjonalistiske «redningsmenn», med deres velferdspakker, en sakte, men sikker ødeleggelse av demokratiet. Det gjorde de ikke ved frontalangrep på liberale institusjoner, men - i likhet med Trump - ved å demoralisere samfunnet.
DET ER KOMBINASJONEN av kulturelle og økonomiske innslag i de autoritære prosjektene til Orban og Kaczynski - som gjør dem skremmende bærekraftige. Gradvis er forfølgelse av seksuelle eller etniske minoriteter blitt den nye normalen.
Ingen effektiv motstand fra EU
Uten at folk merket det, ble løgn og korrupsjon akseptert som en del av samfunnskontrakten. Myndigheters sanksjonering av hat og symbolsk vold spredte seg i samfunnet. I Ungarn ble brysomme universiteter jaget ut. Sakte, men sikkert, ble normer og verdier som underminer den demokratiske ånden akseptert av samfunnet - uten effektiv motstand fra EU.
I ettertid er det lett å se at Vest-Europa og EU har vært i overkant naive når det gjelder Europas demokratiprosjekt. Og noe av kjernen i problemet ligger i at demokrati ikke enkelt kan regelfestes gjennom institusjoner; det hviler på tradisjoner med dype røtter i sivilsamfunnet og politisk kultur.
DET ER ÅPENBART VIKTIG å styrke og synliggjøre demokratiske nøkkelprosesser som rettferdige valg og uavhengige domstoler. Men det er ikke nok. Sikring av mediemangfold er en av de sentrale forutsetningene, og sannsynligvis en av redningsplankene som forhindret statskupp i USA.
Det amerikanskeide Gazeta Wyborcza og tv-kanalen Fakty har vært kjernen i en regimekritisk motstemme i Polen etter statsutrenskningen i offentlige media. Men presseoppkjøp fra regimetro næringslivsaktører er på vei til å endre dette både i Polen og i Ungarn. I begge land er man nå på vei mot en servil russisk mediemodell. Uten kritisk journalistikk - ingen kritisk offentlighet, og uten kritisk offentlighet reduseres velgerflertallet lett til stemmekveg.
Ny giv for demokrati for hele Europa
DET FØRSTE SKRITTET på vei mot fascisme er oppfyring under polarisering og et hat-drevet samfunn. Dette kan hindres av et fritt og levende sivilsamfunn og en utdanning som rommer både inkluderende debatt og kritisk refleksjon. Og her bør EU, og det nye prodemokratiske regimet i USA, utvikle og rulle ut et massivt demokratiprogram.
EU trenger mer enn bare en Green Deal for klima. Like viktig er en Ny Giv for Demokrati for hele Europa, ja for Vesten som helhet. EU kan knytte demokratiprosjektet opp til viktige understrømmer i både Polen og Ungarn, slik som Borgerinitiativet, prosjektet Frie Domstoler, eller kvinners kamp for rett til selvbestemmelse.
VI TRENGER Å BYGGE BEDRE broer mellom den demokratiske avantgarde i Øst-Europa - unge politikere, lærere, kvinner - og deres vesteuropeiske og nordiske meningsfeller.
I dette demokratiprosjektet kan Norge og Norden spille en rolle som kreativ medspiller. Det Norden særlig kan bringe inn til demokratiprosjektet, er en tradisjon som bygger demokrati på basis av anstendige levekår og inkluderende økonomi. Ofrer vi dette på markedsliberalismens alter blir dyrking av en demokratisk politisk kultur et strev i motbakke.
OGSÅ HER HJEMME har vi behov for demokratisk innovasjon for å demme opp for autoritære fristelser og trumpianske gjengangere.
Referanse
Innlegget ble først publisert i Dagbladet 23.01.21.