-
Ledelse

Hvordan lykkes med livet på delt hjemmekontor?

Ingunn Olea Lund, Njål Andersen

Vi er samboere og forsker på ulike felt. Nå sitter vi som «kolleger» på delt hjemmekontor. Det er ikke uproblematisk. Det er minst fem utfordringer, skriver Ingunn Olea Lund og Njål Andersen.

For mange var fjoråret preget av hjemmekontor, gjerne delt med partner og tidvis med skole eller barnehagebarn. 2021 starter på samme måte.

Tidligere var hjemmekontor sett på som et gode fra arbeidsgiver. Nå er det mange som savner kontoret. Savner kolleger. Savner praten ved kaffemaskinen. Savner felleslunsj. Savner pendling til jobb.

I stedet ser vi kanskje i overkant mye til partner, som er der til frokost, lunsj, kaffepauser, middag og kvelds. Og som tar jobbtelefoner som du ikke slipper unna å overhøre. Og hvem kan vi lufte frustrasjoner med bo- og jobbsituasjonen med? Jo ... partner.

Vi har kjent på dette selv også. Vi er samboere og forsker på ulike felt, psykisk helse og rus, og ledelse. Nå sitter vi som «kolleger» på delt hjemmekontor. Det er ikke uproblematisk.

Autonomi, variasjon og ensomhet

Det er minst fem utfordringer.

  • Den første er opplevd mangel på autonomi. Når vi før koronaen hadde tilbud om hjemmekontor, kunne vi selv bestemme om og når vi ville benytte oss av det. Nå er det pålagt. Uten noe fast sluttpunkt.
  • Den andre er mangel på variasjon. Det kan bli ensformig å bare se én og samme person hver dag. Ja, selv om det er en favorittperson. Med begrenset stimuli fra utenfor husets fire vegger kan samtalene bli kjedelige.
  • Den tredje er mangel på vante og gode arbeidsvilkår. Det er langt fra alle som har plass til at hvert familiemedlem kan ha sitt eget kontor hjemme. Særlig ikke de (som oss) som bor i en leilighet sentralt i Oslo. For at det skal gå opp, inntas måltider på det som nå er én av kontorplassene våre, nemlig spisebordkontoret. Selv med lukket dør og støydempende headset er det også krevende å være produktiv når partner holder et engasjert foredrag over Zoom på naborommet.
  • Den fjerde er en følelse av ensomhet, et resultat av å sitte hjemme hver dag. Selv om det oppleves ulikt for folk, er det sunt for vår mentale helse med jevnlige påfyll av sosiale relasjoner. Selv vi som er mer introverte av natur, har kjent på mangel på sosialt stimuli i denne perioden.
  • Den femte er krav som følger med for dem som har ansvar for hjemmeskole, som må følge opp skolearbeidet og dele oppgaven med partner.

Tre viktige byggesteiner

Som forskere ser vi til vitenskapen for å finne mulige løsninger. Vi fant tre typer tiltak basert på forskning innen positiv psykologi, som vi vil anbefale for et bedre hjemme(kontor)liv.

Det første består av tre grunnleggende byggesteiner: godt kosthold, tilstrekkelig og god søvn og fysisk aktivitet.

Selv om dette er selvfølgeligheter, er det lett å falle ut av gode rutiner. På hjemmekontoret er veien til kjøleskapet kort, salatene fra kantinen blir byttet ut med mindre sunne alternativer, og hverdagsaktivitet som å gå eller sykle til jobb bortfaller.

En midlertidig arbeidsplass som er svært nær sengen og alltid synlig, kan bidra til mindre avkobling før leggetid. Noen løser dette med litt vin eller øl på kvelden for å slappe av. Dårligere kosthold, mindre aktivitet, mer fokus på jobb sent og alkohol er alle faktorer som bidrar til dårligere søvnkvalitet.

Så første steg er å sørge for gode rutiner for kosthold, fysisk aktivitet og søvn.

Fokuser på det positive

Det andre tiltaket er å fokusere på det positive, fremfor ulempene, med hjemmekontorlivet. Det kan være små ting, som lykken over å kunne jobbe i favorittpysjen, at møter nå stort sett starter og slutter til avtalt tid, eller å kunne ta «møte ut dagen» i form av en skitur.

Hos oss skriver én av oss tre ting hun er takknemlig for, og mediterer hver dag, den andre sender et bilde på Snap hver dag som får ham (og forhåpentlig noen av vennene hans) til å smile.

Yoga eller en annen aktivitet som gir hodet fri en periode, gir overskudd, og kan gjøre oss mer oppmerksomme og til stede i det vi gjør.

Dyrk sosiale relasjoner

Det tredje tiltaket er å dyrke sosiale relasjoner. Selv om vanlige sosiale møtesteder og aktiviteter nå er avlyst, finnes det alternativer.

Man kan møtes ute og ta en tur sammen. Da er det lettere å holde avstand, og en kan møtes oftere. Det er skrevet mye om å ha sosiale møter på Zoom, som for å diskutere en bok, en film, smake på et utvalg øl, eller bare for å prate. Nye restriksjoner for sosiale sammenkomster betyr at vi må tenke nytt – men det betyr ikke av vi skal kutte ut å møte folk. Sist, men ikke minst, så er det å gjøre noe hyggelig for andre noe som øker både din og mottagerens lykkefølelse.

Der er mye vi ikke kan gjøre med covid-19-situasjonen. Det er også mye vi kan gjøre. Vår anbefaling, hentet fra forskningens verden, er å være kreative og gjøre så mye som mulig av det som bidrar til god psykisk helse.

Referanse

Innlegget ble først publisert på Aftenposten.no 13.01.20.

Publisert 18. januar 2021

Du kan også se alle nyheter her.