Da koronaen traff for et år siden, ble de fleste film- og tv-dramaproduksjoner kastet inn i en kamp på liv og død av nesten episke dimensjoner. Undersøkelser av slagmarken viser en nesten oppsiktsvekkende overlevelsesevne.

Vi har studert alle nordiske spillefilm-, kinodokumentar- og dramaserie-prosjekter som enten var i produksjon eller som var klare for produksjon da samfunnet ble stengt ned 12. mars i fjor.

Forskningsprosjektet, som er gjennomført av BIs Centre for Creative Industries i samarbeid med Nordisk Film & tv Fond, viser at de aller fleste har møtt store utfordringer, men likevel er bare en svært liten andel av prosjektene, cirka to prosent, blitt kansellert da vi avsluttet vår datainnsamling i november.

Denne overlevelsesraten er svært høy i forhold til hvilke utfordringer prosjektene har stått overfor. Nedstengingen førte til at innspillinger ble satt på vent og utsatt. Med skiftende restriktive tiltak måtte innspillingsdatoer stadig stokkes om, og tilgangen til skuespillere og stabsmedlemmer ble dermed usikker siden disse jobber frilans og går fra prosjekt til prosjekt ut fra planlagte produksjonsperioder.

Produsentene måtte jobbe med plan A, B, C, D, E, og så videre. Utenlandske teammedlemmer fikk problemer med innreise, og andre kunne utebli uten forvarsel på grunn av sykdom eller karantene. Når dette gjaldt nøkkelpersoner foran og bak kamera ble det naturligvis kritisk for produksjonene.

Gaustad, Terje IMG_6460

Terje Gaustad synes filmbransjen har taklet korona overraskende godt.

Planlagte utenlandske innspillinger måtte i mange tilfeller droppes og erstattes. Tilsvarende med intime scener eller der det var planlagt å vise større folkemengder innendørs. Dette er bare et knippe av produksjonsutfordringene.

Kinofilmene mistet i tillegg mye av kapasiteten i sin primære markedskanal, som normalt står for cirka to tredjedeler av inntektene. Alle mistet internasjonale festivaler og markeder som er viktige arenaer for eksport og finansiering av nye prosjekter.

Noe av forklaringen på at så mange prosjekter likevel har overlevd ligger i at bransjen på viktige områder var godt rustet til å møte koronaen. Høy risiko og mindre kriser er en del av hverdagen i nordisk film- og TV-produksjon, som blant annet må forholde seg til ustabile vær- og klimaforhold. Produsentene er derfor vant med risikohåndtering og kriseledelse.

Videre er den nordiske bransjen, som med sine relativt små hjemmemarkeder er nødt til å jobbe med begrensede budsjetter, gode til å gjennomføre relativt krevende prosjekter med små og effektive produksjonsteam. De fleste filmarbeidere brenner også for sitt arbeid, med sterkt engasjement og stor forpliktelse til prosjektene de deltar i. De har strukket seg langt for å redde prosjektene.

For mange prosjekter ble også ekstra økonomisk hjelp i form av avbøtende tiltak fra myndighetene avgjørende. De brede støtteordningene som ble satt inn for næringslivet generelt hadde begrenset effekt siden de ofte er dårlig tilpasset prosjektbasert virksomhet. Spissede tilskudd rettet mot film- og TV-bransjene hadde god effekt blant dem som fikk støtte, men særlig blant dramaseriene var det mange som ikke fikk denne typen støtte.

Selv om de fleste prosjektene overlevde koronaen, har den vært en betydelig belastning. I snitt økte produksjonskostnadene med cirka ti prosent, men dette tallet reflekterer kanskje mest hvor mye ekstra finansiering produsentene greide å hente inn.

Den reelle merkostnaden var sannsynligvis høyere. Blant annet var utsettelser og forsinkelser kostbare, og produksjonsperiodene økte i snitt med rundt 20 prosent. Mange måtte kompensere med å skrive om manus, flytte scener, kutte i staben og lignende for å komme i mål. Samtidig som kostnadene har gått opp, er inntektsestimatene justert ned med cirka 20 prosent for kinofilmene og syv prosent for dramaseriene.

Selv om prosjektene fremstår som nærmest udødelige, er prosjektøkonomien svekket. I over fire av fem tilfeller ble ekstrakostnadene delvis dekket av produksjonsselskapene selv. I en bransje med mange små selskaper og hvor den gjennomsnittlige fortjenesten i utgangspunktet er lav, kan det på sikt true selskapenes overlevelsesevne. I så fall kan de udødelige skjule levende døde.

Denne kronikken ble først publisert i DN 16.03.2021.

Les hele rapporten: Nordic Mission Possible-An Assessment of Covid-19’s Impact on the Nordic Audiovisual Industry and the Effectiveness of Government and Industry Measures 

 

 

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på