Hvordan sikre at innovasjon gir merverdi? Nøkkelen ligger i at ulike interessenter er tidlig involvert i utviklingsprosessen. Nye verktøy utviklet i helsesektoren viser lovende resultater.
Når vi utvikler nye tjenester, skal de løse problemer og ikke skape nye utfordringer. Da trengs verktøy som kan hjelpe å ta gode veivalg.
I et tverrfaglig prosjekt om hvordan sikre god rehabilitering av slagpasienter, var målet å tidlig identifisere pasientenes umøtte behov - før helsearbeidere og andre sentrale beslutningstakere gikk i gang med utvikling av nye helsetjenester. Prosjektet skulle teste hvordan kommuner og sykehus kan settes i stand til å kjøpe inn løsninger som hjelper slagpasienter å ha positiv utvikling i rehabiliteringen også etter at de kommer hjem.
- Vi har testet ut en måte å arbeide på der pasienter, sykehuset, kommunen og næringen går i tidlig dialog for å oppnå høy kvalitet og stor hjelp til pasientene, sier Kari Kværner som er professor i helseinnovasjon på BI og leder for forsknings- og innovasjonssenteret C3.
Slag er et globalt samfunnsproblem som rammer 15 millioner hvert år. 5 millioner mister livet og 5 millioner får alvorlige ettervirkninger. Tilgang til god og kontinuerlig rehabilitering er en stor flaskehals for at de som rammes skal hjelpes tilbake til så god funksjon som mulig.
Samtidig vet vi at helsetjenester som setter pasientene og deres omgivelser i stand til å ta ansvar for egen helse og oppfølging er mer effektive, koster mindre, og øker kunnskapen og engasjementet om egen helse. Hvorfor er det da ikke iverksatt flere løsninger for egen-behandling?
Mange peker på at regelverket i offentlige anskaffelser gjør det vanskelig for helsevesenet og helsenæringen å gå sammen for å identifisere de faktiske behovene som trengs å løses – tidlig nok i prosessen.
– Det er mye å hente på at alle partene er involvert i å identifisere behovene så tidlig som mulig, før prosjektet setter retning og anskaffelsen settes ut på anbud, sier Linn Støme, forsker tilknyttet C3.
En mykere anskaffelsespraksis gjør det nå mulig å benytte såkalt «innovative innkjøp». Det innebærer at interessenter, tidligere adskilt av vanntette skott gjennom hele anskaffelsesprosessen, nå kan samhandle langt tidligere og foreslå alternative løsninger underveis.
Dette er bakgrunnen for at Sunnaas sykehus og Oslo kommune i samarbeid med C3 i 2019 initierte et innovasjonspartnerskap og en innovativ innkjøpsprosess med mål å identifisere og prioritere uoppfylte behov hos slagpasienter – og invitere inn helsenæringen.
En slik prosess krever helt nye verktøy – både for å styre samhandlingen og dokumentere utfallet.
Kari Kværner (C3 og BI), Linn Støme (C3), Jonathan Romm, Frida Almqvist og Marianne Støren Berg (alle AHO), og Sveinung Tornås (Sunnaas sykehus) publiserte i januar en artikkel i BMJ Innovations som beskriver det nye verktøyet som ble brukt med stor suksess i den første fasen av prosjektet.
For å lykkes med personrettede helsetjenester kreves helt nye verktøy. Flere av dem som nå gjør sitt inntog i helsevesenet involverer designtenking og sam-evaluering. Det inkluderer både pasienter og helsepersonell i kartleggingen av behov og selve utviklingen av de nye tjenestene.
-I innovative anskaffelser er det å omsette behov til funksjons-spesifikasjoner i et innkjøp helt avgjørende for dialogen med helsenæringen som skal levere løsningene, sier Kari Kværner.
Spesielt er det viktig å finne en god måte å identifisere pasientbehov på. Ikke minst må økonomiske vurderinger tidlig på dagsorden for at beslutningstagere skal kunne vurdere kost-nytte og forstå hvordan behov kan møtes uten at det representerer for høy risiko.
I dette prosjektet ble verktøyene tidlig metodevurdering og Gevinstavtrykk benyttet for å få det til. Disse verktøyene utviklet av Linn Støme og Kari Kværner, i samarbeid med AHO, for å identifisere og prioritere uidentifiserte behov.
Det ble avholdt tre workshops for å spesifisere behovene til prosjektdeltagerne, hvor pasienter og pårørende deltok.
I de to første arbeidsmøtene kartla forskerne beslutningstageres, klinikeres og helsenæringens behov med utgangspunkt i pasientnytte, organisatorisk og økonomisk verdi. Pasienter og pårørende bidro med innsikt i behov knyttet til pasientreisen. Pasientenes opplevelse av utrygghet pasientreisen og mangel på kompetanse fra helsepersonell underveis ble spesielt fremhevet.
Deretter benyttet prosjektpartnerne verktøyet de har kalt Gevinstavtrykk til å bli enige om å rangere fire mulighetsområder for den kommende innovative anskaffelsen.
Området med størst potensial ble ansett å være: 1) ansvarliggjøring av pasientene og deres pårørende, 2) kontinuitet i rehabiliteringen 3) avstandsoppfølging og 4) tidlig identifisering av kognitiv svikt.
-Gjennom workshopene var det tydelig at metoden var enkel å forstå og bruke i identifisering av behov og muligheter. Dette er veldig verdifullt fra et helseinnovasjonsperspektiv, sier Kari Kværner.
Målsettingen med slagpasient-prosjektet er at kommuner og sykehus settes i stand til å kjøpe inn løsninger som hjelper slagpasienter å ha positiv utvikling i rehabiliteringen også etter at de kommer hjem. Behovene som ble identifisert er viktige innspill i en videre innkjøpsprosess, som Sunnaas har tatt videre initiativ til.
Kari Kværner tror verktøyene vil være svært nyttige i anskaffelser i helsevesenet, som opprettes nettopp for at et prosjekts ulike parter tidlig skal involveres i behovsløsningen.
-Metoden vår er spesielt nyttig fordi den søker konsensus hos alle brukerne og fokuserer både på pasientens og samfunnets nytteverdi – i motsetning til tradisjonelle beslutningsprosesser, sier C3-lederen.
Referanse:
Kværner KJ, Støme LN, Romm J, et al Coassessment framework to identify person-centred unmet needs in stroke rehabilitation: a case report in Norway. BMJ Innovations 2021;7:148-156. http://dx.doi.org/10.1136/bmjinnov-2020-000432
Publisert 4. mars 2021