Vi må finne smartere løsninger for å sikre medisinsk forsyningssikkerhet.

Medisinmangel er et økende problem i høyinntektsland. En europeisk studie fra 2019 viste at 95 prosent av sykehusapoteker anser det som et problem. Det får store konsekvenser i form av forsinket, dårligere og avbrutt behandling.

I det pågående forskningsprosjektet MIA (Measures for improved availability of medicines and vaccines) ser vi at det er sammensatt hva som forårsaker medisinmangel. For eksempel oppgir Legemiddelindustrien produksjonsproblemer og økning i etterspørsel. Helsedirektoratet på sin side peker på lange produksjonstider, lite sikkerhetslagring i forsyningskjeden, og at Norge er et lite marked.

Til tross for at problemet er såpass sammensatt er egenproduksjon gjentatte ganger lansert som en hovedløsning. Det er forståelig nok et fristende tiltak, med muligheter for å ta kontroll over produksjon og forsyningskjeder, og bygge opp en ny industri og nasjonal prestisje.

Godt samarbeid er viktigere enn egenproduksjon

Et ensidig fokus på egenproduksjon viser imidlertid en manglende forståelse av kompleksiteten og kostnadene ved legemiddelproduksjon. Det risikerer å kortslutte diskusjonen og trekke oppmerksomheten vekk fra viktige prinsipper som samarbeid og god styring av globale forsyningskjeder.

Medisinsk forsyningssikkerhet behøver ikke å være et nullsumspill der hvert land verner om sine interesser. Vi mener at et bedre mål er å diversifisere medisinproduksjon, slik at forsyningskjedene blir mer robuste og mindre utsatt for krisehendelser.

Det er flere tiltak Norge kan gjøre for å minimalisere risiko på en kostnadseffektiv måte. For eksempel ved å adressere det faktum at mange produsenter er konsentrert i få land. Innkjøpsprosesser kunne belønne produsenter med uavhengige forsyningskjeder, istedenfor å velge kun de billigste.

Norge kunne også samarbeide med andre land for å gi mer forutsigbare prognoser om etterspørsel, som Sykehusinnkjøp allerede gjør med Danmark og Island.  Her er det naturlig å se til våre samarbeidspartnere. For eksempel EU som i sin nye farmasøytiske strategi for Europa legger vekt på utvikling av konkurransedyktighet og innovasjon i EUs medisinske industri, og tydelige krav til produsenter og forsyningskjeder utenfor Europa.

Norsk produksjon kan være en del av løsningen, men kostnaden og nytten må veies i forhold til andre tiltak i de globale forsyningssystemene. Et godt eksempel er norske myndigheters vurdering av norsk produksjon av smalspektret antibiotika.

Dette er et produkt der Norge og andre nordiske land er blant hovedmarkedene fordi vi har en langt lavere grad av antibiotikaresistens enn resten av verden. Derfor kan det gi økonomisk mening å legge slik produksjon til Norge.

For mesteparten av de mer enn 1100 markedsførte legemidlene i Norge er ikke egenproduksjon gjennomførbart. Vi vil forbli avhengige av et godt internasjonalt samarbeid. Debatten bør derfor peiles over på spørsmålet om hvordan dette samarbeidet kan styrkes.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/koronaviruset/helse/medisin/innlegg-om-medisiner-hvis-norsk-egenproduksjon-er-svaret-hva-er-sa-sporsmalet/2-1-994898

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på