Hvorfor skal vi bry oss om valuta?

Valutakursen påvirker et lands økonomi på flere måter. Den påvirker etterspørselen etter norske varer og tjenester, avkastningen på finansielle investeringer i Norge sammenlignet med utlandet og prisutviklingen innenlands basert på prisene av importerte varer.

Valutakursen er kanskje den viktigste enkeltprisen et land har ettersom den prissetter alt vi har av verdier.

Marked med evige svingninger

Valutamarkedet er det aller største markedet i verden, det er også et relativt uregulert marked som er vanskelig å forutse. 

Ser vi på krone mot euro (EURNOK-kursen), den viktigste valutakursen for Norge, for årene mellom årene 1999 og 2021, ser vi at valutakurser svinger mye. Tidvis kan svingningene være ekstremt store, som under finanskrisen i 2008-2009 og våren 2020, men det svinger også mye rundt null. I denne perioden var andelen dager kursen gikk opp 48%, mens dager som kursen gikk ned 52%. Valutakursen går altså opp nesten like ofte som ned, ganske likt som når vi kaster mynt og kron.  

Det er nært sagt umulig å gjøre forutsigelser – å spå valutamarkedet fremover i tid, men også vanskelig å forstå grunnene til valutaendringene bakover i tid.

Hva påvirker valutaen?

Selv om valuta er en viktig pris i samfunnet, vet vi fortsatt relativt lite hva som påvirker valutakursen.

Dette gjør jobben til analytikere og andre som jobber med valuta vanskelig. I mangel av gode modeller for valutabevegelser vil analytikere gjerne ty til «syndebukker» som inflasjon, arbeidsledighet og andre makrovariabler for å gi en enkel forklaring på hva som har forårsaket siste tids kursbevegelser. Dette virker helt plausibelt, men faktum er at slike makrovariabler påvirker valutakurser i mindre grad enn antatt. En stabil, statistisk sammenheng basert på slike samfunnsfaktorer er nemlig vanskelig å finne. Det viser seg blant annet at renter er lite toneangivende, mens oljeprisen har påvirket valutaen kun i perioder.

Realiteten er meget kompleks. Det er mange faktorer som spiller inn på valutakursene.

Betydningen av risiko

Forskning fra de siste 20 årene gjør oss likevel litt klokere. I stedet for de overnevnte makrovariablene må vi i større grad ta på oss «finansbrillene» for å forstå valutakurser. Som for andre «finansielle priser» (som aksjer og obligasjoner), så viser det seg at endringer knyttet til risiko i mye større grad styrer svingningene. Ved å låne innsikt fra forskning på f.eks. aksjemarkeder har man i mye større grad klart å både forutsi og forklare valutakurssvingninger.

Den generelle lærdommen er at forhold som motiverer den globale investormassen og påvirker deres porteføljevalg ofte er viktigere for valutakursen enn forhold i Norge.

Bør vi spekulere i valuta?

Spekulasjon i en enkeltvaluta er altså som myntkast, bortimot umulig å forutsi. Vi fraråder gjerne spekulasjon i enkeltaksjer, og anbefaler godt diversifiserte porteføljer som (aksje-) indeksfond. På samme måte er valutaspekulasjon i enkeltvalutaer regnet for ekstremt vanskelig – derfor er dette noe man skal overlate til de profesjonelle.

Dessverre er tilbudet av produkter som gir tilgang til valutaporteføljer relativt lite. Amatører bør derfor holde seg unna.

For bedrifter er det langt riktigere tenke motsatt, å fokusere på valutasikring fremfor spekulering. Det finnes muligheter til å sikre seg mot fremtidige valutasvingninger, deriblant forwardkontrakter, futures og opsjoner. En forwardkontrakt vil låse inn kursen som brukes i framtiden, og en vil derfor ikke være eksponert for risiko for uheldig kursbevegelser. Slike instrumenter bør regnes som en forsikring, og ikke som verktøy «for å slå markedet». De er instrumenter som gjør oss trygge på at valutakursene ikke går i bedriftens disfavør.