Når man har «vokst ut» av virksomhetsmodellen må man som for andre selskaper velge en annen og riktigere modell, som eksempelvis allmennaksjeselskap (ASA), og da sendes på børs.

Er samvirkeformen en utdatert virksomhetsmodell for dagens Coop?

Selskapsformen Samvirkeforetak (SA) er en flott selskapsform som vi behøver, og som bygger på å være virksomhetseid og styrt av medlemmene. Det er kanskje ikke tilfellet lengre for Coop.

Loven om samvirkeforetak (SA) beskriver «Med samvirkeforetak er meint ei samanslutning som har til hovudformål å fremje dei økonomiske interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverandørar eller på annan liknande måte».

 Handler om mer enn lederlønninger

Coop må gjennom en større diskusjon enn lederlønn og pensjonsordninger for de sentrale lederne som definitivt er i utakt med hva man kan forstå som Coop sitt grunnfundament i utøvelsen av sin samfunnsrolle. Søkelys på ledere og deres godtgjørelse er viktig og riktig slik som i det tilfellet vi ser nå. En utdatert selskapsform med mangel på innflytelse fra eiere/medlemmer og rom for administrasjonsstyring med passive «tantestyrer» gir lett slike resultater som dette. Det handler slik jeg ser det om at Coop har vokst ut av sin plattform som medlemseid samvirkeforetak. Coop må ta en diskusjon om å avvikles som samvirkeforetak og eksempelvis sendes på børs, eller velge en annen og mer tidsriktig konstruksjon.

Er Coop i realiteten styrt av de som eier, medlemmene? Da i den forstand at medlemmene har den reelle innflytelsen over «sin» virksomhet? Svaret mener jeg er nei. Ser man på vedtektene er disse i seg selv kompliserende, og kanskje for lite hensiktsmessige i 2021 for å sikre det enkelte medlem reell innflytelse og påvirkning.

Styrene er virksomhetens øverste lederorgan, og det gjelder også i loven for samvirkeforetak (SA) slik som for aksjeselskap. Dette understrekes for Coop også i tillegg gjennom vedtektene som til dels gjentar (unødvendig smør på flesk) deler av samvirkeloven i vedtektene.

Ser man på det som i praksis er konsernstyret (Coop Norge SA) hvor de regionale virksomhetene i praksis er datterselskaper, og datter - datter selskaper så utgjøres styret i Coop Norge SA av de daglige lederne i regionselskapene (datterselskapene som eksempelvis Coop Midt - Norge SA).

"Marionetter"

I Coop Norge SA legger vedtektene premissene for det som de regionale og lokale virksomhetene må arbeide ut ifra. Slik sett blir jo styrene her i praksis bort imot «marionetter». Daglig leder i det regionale selskapet legger jo premissene sammen med sine lederkollegaer fra de øvrige regionene i «konsernstyret» som regionstyret må forholde seg til.

Begrepet "administrasjonsstyrte styrer» kan kanskje passe godt for de regionale styrene slik som for Coop Midt - Norge SA. Selv om disse styrene ut fra loven har sine krav og sitt styreansvar klart definert slik som for et aksjeselskap, må det være lov å stille spørsmål om i hvilken grad man utøver, og evner å utøve, et godt og tidsriktig styrearbeid i samsvar med lovens intensjoner.

En refleksjon er også hvordan styreinstrukser, styre - og lederevalueringer, tilsynsansvaret overfor daglig leder, strategiutvikling, utøvelse av en helhetlig forvaltning og ivaretakelse av forsvarlig organisering i alle virksomhetsledd ivaretas av styrene i alle organisasjonsledd og som er tydelig definert i samvirkelovens kapittel II. Hvordan dette ivaretas i praksis for å sørge for at styret i størst mulig grad evner å utøve sitt klare lederansvar er interessant å spørre om.

Medlemsfordeler

Ser man på gevinsten av medlemskapet er ikke den i realiteten annerledes enn om man har TRUMP, en Æ app eller andre fordels - programmer med tilbakeføringer til innehaveren slik det er i dag. Ser man på Coop sin rolle regionalt - og lokalt bidrar de i dag heller ikke til å tilby forbrukerne tilgjengelighet lokalt i større grad enn konkurrentene.

Ved å endre selskapsform vil man i utgangspunktet få en mer ryddig og mer kontrollerbar styringsform hvor eierne velger et konsernstyre og da et styre som er styringsdyktig og som utøver reelt tilsyn med ledelsen. Gi gjerne dagens medlemmer et fortrinn til å tegne aksjer ved børsintroduksjonen. Gi videre medlemmene kjøpeutbytte som i dag på tre prosent og øvrige fordeler.

Selv om dette forslaget ikke vil få øredøvende tilslutning fra Coop sine styrer og ledelse er det dog godt å få uttrykt noen kritiske tanker rundt dette. Selv om dette forslaget ikke vil få øredøvende tilslutning fra Coop sine styrer og ledelse er det dog godt å få uttrykt noen kritiske tanker rundt dette.

Referanse

Innlegget ble først publisert i Trønder Avisa 10.06.21.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på