Det er fortsatt langt fra ord til handling.

Etter et par tiår med grønn retorikk, fokusert på hvordan petroleumsutvinning kunne gjøres ‘klimarenere’, proklamerte ledende europeiske oljeselskaper i 2020 at de ville bli karbonnøytrale innen 2050. Nylig fulgte også det internasjonale energibyrået (IEA) etter med et radikalt grønt omstillingsscenario.

Hittil har de store europeiske oljeselskapene nøyd seg med en retorisk klimaomstilling.

Årsregnskapene til Equinor, Shell, Total, BP og ENI viser at inntektene deres så å si utelukkende er petroleumsbaserte. I 2020 oppga Equinor, Total og Eni en forybarproduksjon på under 0,3 prosent av totalproduksjonen.

Fremtidsplanene er nesten like beskjedne.  Equinor oppgir i sin siste årsmelding en økning av fornybarproduksjon til omtrent 3,5 prosent i 2035, mens ENI annonserer en økning til omtrent 1,6 prosent i 2030. BP og Shell ligger et sted mellom de to.

Samtidig lanserer selskapene store petroleumsinvesteringer. I 2018 kjøpte således BP skiferolje for $10.5 milliarder. I årsmeldingen for 2020 flagger Equinor bl.a. kjøp av store andeler i konvensjonelle letefelter og i Øst-Sibir.

Dommen mot Shell i nederelandsk rett nylig, der selskapet pålegges å ta ned CO2 utslippene med 45% innen 2030, viser at selskapene i ytterste konsekvens kan bli rettslig tvunget til omstilling. I tillegg kommer press fra fond og finansinstitusjoner som trekker seg ut av olje, senest representert ved Handelsbanken her i Norden.

Hva kan oljeselskapene gjøre istedenfor å produsere olje?

Petroleumsindustrien utgjør en av våre største industriklynger og kan trekke på store finansielle ressurser og evne til avansert organisering og prosjektledelse. I dette ligger også nøkler til grønn omstilling.

Et typisk oljeselskap omfatter en kompleks verdikjede av oppstrøms, midtstrøms og nedstrøms virksomhet, hver med egne operasjonelle særegenheter og muligheter for grønn omstilling.

Oppstrømsegmentet, som består av leting, utvikling og produksjon av olje og gass, er preget av høy risiko, og høy kapital- og teknologiintensitet. Havvind og avansert offshore fiskeoppdrett kan for eksempel trekke på denne kompetansen.

Midstrømsegmentet står for prosessering, transport og lagring av råolje og naturgass, og inkluderer rørledninger, tankskip, jernbane og biltransport. Denne kompetansen kan brukes til å etablere infrastruktur for karbonfangst og -lagring. Det kan løse klimautfordringer for prosessindustri og kommunal avfallshåndtering, samt fremskaffe CO2-fri gass til hydrogenproduksjon.

Nedstrømsegmentet omfatter raffinering av råolje til forbruksvarer og markedsføring til kommersielle og personlige sluttbrukere. Her vil grønn omstilling for eksempel kunne skje ved overgang til bioraffinering og gjerne i samarbeid med kunder, som i pilotprosjekter for grønt jetdrivstoff med luftfartsindustrien.

Danske Örsted og finske Neste er eksempler på selskaper som har brukt ulike deler av petroleumsverdikjeden til å omstille seg med stor suksess.

Örsted (tidligere Danske Olje og Gasskonsortium) kjøpte seg først opp i elektrisitetssektoren, og  solgte så ut sin petroleumsportefølje. Deretter selger de nå ut distribusjonen og er i ferd med å bli et oppstrøms offshore vind-selskap.

Midt- og nedstrøms-selskapet Neste (tidligere Neste Petroleum) har lagt om til storstilt bioraffinering, og er blitt en ledende global aktør på dette feltet. Selskapet er fremdeles tungt inne i olje, men fornybarproduksjonen i fjor utgjorde over 40% av omsetningen. Fornybarproduksjonen er dessuten langt mer lønnsom. I 2020 stod den for 98 prosent av fortjenesten.

Begge har hatt vesentlig bedre aksjekursutvikling enn sine tidligere petro-kolleger.

grønn energi.jpg

Selv om de ikke har kommet like langt har også andre oljeselskaper begynt å gjøre endringer. BP har satt i gang den mest omfattende reorganiseringen i selskapets 112 årige historie, og har ‘pensjonert’ sin tradisjonelle forretningsmodell med fokus på oppstrøms/nedstrøms skille.

Klimaomstillingen kan legge grunnlaget for nye forretningsmodeller som utnytter muligheter i deler av verdikjeden der selskapene står sterkt og kan samspille med nasjonale interesser. Her ser vi allerede omfattende bransjeglidning mellom petroleumssektoren og en rekke andre sektorer som er i ferd med å skape et nytt industrielt landskap.

 

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på