Enkelte personlighetstrekk og typer motivasjon øker risikoen for å bruke makt til egen vinning.
Avgått KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstads gjentatte grep for å sikre egen vinning på fellesskapets bekostning, er bare ett av mange eksempler på at personer som får høy makt og status ofte føler seg berettiget til goder som ikke er ment for dem. Variantene er mange, fra direkte lovbrudd til det min kollega, professor Øyvind Kvalnes, kaller smutthullsetikk.
Høy makt korrumperer
Forskning har gjennom mange år belyst de korrumperende effektene av makt. Mange klarer ikke å håndtere høy makt og status, men får en berusende følelse av at de fortjener spesialbehandling og er hevet over reglene som gjelder for andre. Denne følelsen er vel å merke ofte ikke bevisst, og er dermed desto farligere. Makten forandrer innenfra.
En lang rekke studier viser at personer som får høy makt, ofte blir mer selvopptatte og mindre i stand til å se en situasjon fra andres perspektiv. De legger også ofte mindre vekt på kritikk og innvendinger fra andre, og mer vekt på støtte, ros og anerkjennelse. Dette bidrar til å forsterke en annen typisk effekt av høy makt, nemlig overdreven tro på egne vurderinger og egen moralsk fortreffelighet. Sammen med lavere impulskontroll og undervurdering av risikoen for å bli tatt og at det får konsekvenser, gjør dette at makt lett fører til risikofylte og kritikkverdige valg for å oppnå personlige goder.
Toppen av isfjellet
Hvis avsløringene kommer, legges oftest ansvaret over på andre. På forglemmelser eller feiltolkninger. Eller et for komplisert regelverk. Noen mener også at de har vært i sin fulle rett. Som en tidligere vannsjef på Romerike, som underslo 70 millioner for å skape seg et jaktparadis i Sør-Afrika. Det var så lett at de fortjente det, sa han. Eller som en tidligere leder av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som hadde fått jobben basert på forfalskede vitnemål, basert på egenvurdert kompetanse.
Høy personlig moral, etter egen vurdering, beskytter heller ikke mot maktmisbruk. Ofte tvert imot.
Det er dessverre også ofte slik at personer som jukser eller tøyer eller bryter regler til egen fordel, ikke bare gjør det én gang. Ofte er det et mønster. Enkeltepisodene som blir avslørt, er ofte bare toppen av isfjellet.
De negative effektene av makt gjelder imidlertid ikke alle. Ikke så overraskende er det personer som aktivt søker makt eller sosial status, som i størst grad er utsatt. Trekk som å være dominerende, utadvendt og i overkant selvtilfreds øker risikoen for maktmisbruk betydelig. Det samme gjør tendensen til opportunisme, det vil si at man tilpasser sine holdninger og mål til de mulighetene en gitt situasjon gir. Sterk grad av oppgaveorientering fremfor relasjonsorientering, øker også risikoen for maktmisbruk.
Personlig moral
Høy personlig moral, etter egen vurdering, beskytter heller ikke mot maktmisbruk. Ofte tvert imot. Overbevisningen om høy personlig moral på generelt grunnlag kan være et hinder for å bruke det moralske og etiske kompasset aktivt. Det som derimot ser ut til å ha en viktig, positiv effekt er høy grad av moralsk og etisk bevissthet knyttet til de fortløpende vurderingene og valgene man tar.
I tillegg har såkalt prososial motivasjon, det vil si å være drevet av et ønske om å gjøre noe nyttig og verdifullt for andre, en sterk beskyttende effekt. Personer med høy prososial motivasjon bruker de mulighetene makt gir til å gjøre noe bra for andre fremfor seg selv og til å bidra til fellesskapet fremfor å utnytte det.
Ropstad har etter manges mening et spesielt ansvar på grunn av sin partitilknytning, der nettopp et sett moralske verdier og nestekjærlighet står sentralt. Dette ansvaret er han selvfølgelig klar over. Når Ropstad likevel har holdt tilbake informasjon, oppgitt feil informasjon og også inngått fiktive avtaler med et åpenbart formål, tyder det på at både det etiske kompasset og den prososiale motivasjonen har sviktet. Med andre ord har han i likhet med mange andre, ikke klart å håndtere høy makt, tillit og privilegier. Selv ikke i rollen som tillitsvalgt på landets øverste nivå.