-
Næringsliv

Koronaslitasje, medier og tillit

20. desember 2021

Mona Kristin Solvoll, Ragnhild Kristine Olsen

Vi står midt i en ny smittebølge der mediene videreformidler myndighetenes tiltak for å begrense korona. Tillit til denne mediedekningen er med på å bygge tilliten til tiltakene. Når koronaslitasjen gjør seg gjeldene, er denne tilliten ekstra viktig.

Når koronaslitasjen gjør seg gjeldene som nå, er denne tilliten ekstra viktig.

Studier gjennomført på ulike tidspunkt gjennom pandemien viser at tilliten til etablerte norske nyhetsmedier, gjerne kalt mainstream media, er høy. Det gjør myndighetenes arbeid med å få gjennomslag for tiltak enklere enn i land med høy grad av mistillit til medier og andre samfunnsinstitusjoner.

Samtidig er det betydelige forskjeller mellom mediene og ulike grupper i befolkingen når det gjelder tillit. En gruppe av yngre, menn og lavt utdannede markerer seg med høy tillit til såkalte alternative nyhetskilder.

I forskningsprosjektet MICC ved Handelshøyskolen BI forsker vi på koronapandemiens konsekvenser for norske nyhetsmedier. Et av områdene vi har undersøkt er om befolkningen har tillit til medienes koronadekning. Sammen med Kantar gjennomførte vi blant annet en spørreundersøkelse under den andre koronabølgen i fjor, en situasjon med paralleller til den bølgen vi er inne i nå.

Interbus Q3 2020-undersøkelsen med 1024 respondenter viste at 85 prosent hadde tillit til NRKs dekning av COVID-19 pandemien, mens 75 prosent stolte på TV2. Tillit til koronadekningen i ulike aviser var noe lavere. 66 prosent hadde tillit til lokale og regionale aviser, 61 prosent hadde tillit til Aftenposten, etterfulgt av 58 prosent som stolte på VG og 49 prosent på Dagbladet.

Tall fra Reuters Institutes Digital News Report fra i år bekrefter inntrykket av NRK og TV2's sterke posisjon når det gjelder tillit. Samtidig bekrefter den det vi også ser i undersøkelsen fra Kantar i fjor. Det er en liten, men samtidig markant gruppe i befolkningen som sier de stoler på Document.no og Resett, medier som gjerne blir kategorisert som alternative og anti-establishment. Det kan være en utfordring for oppslutningen om myndighetenes koronatiltak i en situasjon med koronaslitasje som nå.

Medieskepsis og frakobling

I medieforskningen brukes begrepet medieskepsis for å beskrive frakobling og manglende tillit til etablerte, toneangivende medier, ofte kalt «mainstream» media. Slik skepsis har åpnet opp for alternative medier - ofte på ytterste høyre politiske fløy - som angriper «mainstream» medienes autoritet og fremstilling av samfunnet. Skepsisen er ofte ideologisk forankret, men handler også om at de etablerte mediene ikke i stor nok grad utfordrer myndighetene og makteliter. I en tidligere undersøkelse av Norsk Medborgerpanel kan støtten til alternative medier forklares som en «følelse av utenforskap, som kommer av at noen opplever at mediene ikke representerer deres syn».

I lys av den polariseringen vi har sett rundt mediedekningen av korona og tiltak for å bekjempe pandemien i andre land, er det interessant å kartlegge hvilke befolkningsgrupper som i særlig grad viser tillit til alternativmedier som kilder til koronainformasjon.

I Kantar-undersøkelsen oppga 13 prosent at de hadde tillit til såkalte alternative nyhetsmedier som Resett og Document.no, mens 10 prosent stoler på Facebook som en kilde til informasjon om COVID-19.

Høyere tillit til alternative medier blant menn og lavt utdannede

Selv om det er en liten gruppe som på denne måten gir uttrykk for støtte til alternative nyhetsmedier er det flere demografiske forskjeller som er interessante. 16 prosent menn versus 10 prosent kvinner stolte på denne type medier som kilder til informasjon om pandemien. Aldersgruppen 30-44 år skiller seg ut med noe høyere tillit (19 prosent) til alternative nyhetsmedier sammenlignet med andre aldersgrupper (11 prosent). I denne aldersgruppen er det kun litt over halvparten som har tillit til Aftenposten, VG og Dagbladet. 15 prosent av de med lav utdannelse stolte på alternative medier som kilder til informasjon om COVID-19, sammenlignet med 8 prosent blant de med høy utdannelse. I gruppen lavt utdannede er det også her lit tover halvparten som finner Aftenposten, VG og Dagbladet troverdige.

Høyere tillit til Facebook blant lavere utdannede

Allerede tidlig i pandemien ble det klart at spredning av misinformasjon og såkalt falske nyheter om koronaviruset på sosiale medieplattformer var en stor utfordring. I Norge er fortsatt Facebook det mest brukte sosiale mediet, og er den plattformen mange vender seg til for å få nyheter. Selv om tilliten til Facebook som informasjonskilde om korona har vist seg å være relativt lav (10 prosent) er det interessante demografiske forskjeller også her: 14 prosent av de mellom 30-44 år og 12 prosent av de mellom 18 og 29 år stolte på Facebook som informasjonskilde i vår undersøkelse. Kun fire prosent av de over 60 år svarte det samme. Facebook sto også sterkere blant de med lav utdannelse (13 prosent) sammenlignet med de med høy utdannelse (5 prosent). Igjen er det altså skillelinjer knyttet til alder og utdanning som gjør seg gjeldende.

Generell høy tillit til norske nyhetsmedier, men...

Alt i alt står det ganske bra til med tilliten til de norske etablerte mediene så langt i koronakrisen. Det tyder på at den rollen de etablerte nyhetsmediene har fylt som informasjonsformidler om koronaviruset har hatt bred oppslutning. Samtidig er det verdt å merke seg den høye tilliten til alternative mediene i små, men distinkte grupperinger.

Ifølge Opinion, faller befolkningens tillit til myndighetenes koronainformasjon. Samtidig får regjeringen kritikk fra opposisjonen om innstramminger og tiltak. Høy tillit til nyhetsmedier er viktig i den fasen av pandemien vi er i nå for at politikere og helsemyndigheter skal nå fram med sine budskap og oppfordringer til en pandemitrett befolkning. Det er også viktig å følge med på grupper som orienterer seg mot sosiale medier som Facebook og alternative nyhetsmedier. Skepsis til redaktørstyrte medier som tradisjonelt har fylt rollen som portvokter i nyhetsstrømmen kan gjøre slike grupper mer sårbare for konspirasjonsteorier og feilinformasjon om pandemien.

Referanse

Innlegget ble først publisert på M24.no 15.12.21.

;

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på