Hvordan bygger vi et inkluderende arbeidsliv som ser verdien i alle arbeidstakere?
Jeg forsker på hva arbeidsgivere kan gjøre for å inkludere sårbare grupper. Det gjelder for eksempel mennesker med psykiske eller sosiale utfordringer, eller hull i CV-en.
Det er mange i Norge som havner utenfor arbeidslivet. Det får store konsekvenser, både for dem selv og samfunnet. Arbeid er en viktig sosial arena, der man blant annet kan utvikle positive relasjoner og føle mestring. Det er også viktig for mange å kunne tjene penger selv, og føle at man bidrar til fellesskapet.
Ikke minst er det et mål for myndighetene i de aller fleste land at færrest mulig skal være avhengig av trygd og flest mulig skal delta i arbeidslivet.
Jeg vil bidra til å gjøre arbeidslivet mer inkluderende ved å jobbe for at arbeidsgivere ikke bare ansetter personer fra utenforskapet som del av sin strategi for ansvarlighet eller bærekraft, men kan utnytte og utvikle potensialet for disse menneskene i virksomheten.
Mange av de som har følt utenforskap på kroppen vil antagelig være svært lojale medarbeidere, fordi de ikke ønsker å falle tilbake utenfor arbeids- og samfunnslivet. Mange har dessuten viktig formell eller uformell kompetanse.
Ikke minst er det grunn til å tro at inkludering gjør noe positivt med arbeidsplassen og andre ansatte. Virksomheter som er gode på inkludering er ofte gode på å håndtere ansatte og deres utfordringer på mer generell basis. For mange kan det også være motiverende og meningsfylt å bidra til å hjelpe og utvikle personer som trenger det på arbeidsplassen.
Gode brukertilpassede tjenester gjennom Nav er mulig. Det ser imidlertid ut til å kreve mye mer av den lokale ledelsen og lokale myndigheter, og mindre styring fra sentrale myndigheter enn vi tidligere har trodd.
Jeg har også sett hvor vanskelig det er for politikere og andre myndigheter å endre velferds-tjenestene fra å sende sårbare personer avgårde til potensielle arbeidsplasser med en CV i hånda, til å samarbeide med arbeidsgivere og andre aktører i kommunene og samfunnet om inkludering.
For Nav handler dette om å utvikle en ny kompetanse på horisontalt samarbeid og partnerskap. Det er noe helt annet enn det tradisjonelle byråkratiet som har vektlagt intern styring og konkurranseutsetting av tjenester gjennom den såkalte new public management-modellen.
Jeg er utrolig nysgjerrig, og er glad i å snakke med folk og å skrive. Da jeg begynte på BI som student hadde jeg ikke peiling på hva jeg ville bli, men da jeg gikk ut fem år senere var jeg overbevist om at jeg ville bli forsker.
Mye av grunnen var veilederen min på masteroppgaven, Johannes Brinkmann, som peilet meg inn på en oppgave om hvordan mennesker legitimerer forsikringssvindel, et felt jeg ikke kunne noen ting om.
Jeg lærte utrolig mye om forskningslivet og om meg selv som mulig forsker av å gjøre mer eller mindre kleine intervjuer med folk som hadde jukset med forsikringen.
Jeg er skikkelig sportsidiot, så jeg kunne tenkt meg en jobb innenfor idretten, enten som trener eller i en administrativ rolle. Tanken på å få betalt for å holde på med en idrett jeg liker er utrolig forlokkende. Det handler ikke minst om å hjelpe unge idrettsutøvere framover og å påvirke sporten i positiv retning.
Publisert 19. januar 2022