-
Samfunn

Kabler, klima og Glasgow

30. mars 2022

Øyvind Bøhren, Per Ivar Gjærum

De nye utenlandskablene snur opp ned på diskusjonene om klimagevinst. Har vi forstått dilemmaet?

De nye kablene fra Norge til Tyskland og England i 2021 gjør at Norge nå kan eksportere nær halvparten av sin strømproduksjon. Kablene ga umiddelbart økt strømeksport og dyrere strøm. Stormen rundt høye strømpriser har helt overdøvet debatten om hva kablene betyr for store klimaspørsmål. Det er minst fire konsekvenser, som alle griper rett inn i norsk klimapolitikk på en krevende måte.For det første kan de nye kablene gi stor klimagevinst, da de reduserer utslippet av klimagasser i landene som importerer rein strøm fra Norge.

Lavere utslippsfaktor i Norge

Klimautslippet fra strømproduksjon kan måles med utslippsfaktoren, som er utslipp CO2 per produsert kilowatt-time. Lavere utslippsfaktor betyr renere strøm. Det oppstår derfor klimagevinst når land med lav utslippsfaktor eksporterer til land med høy.

Alle land Norge eksporterer strøm til, har høyere utslippsfaktor enn oss.

Dette gjelder særlig Tyskland, der importen er høy når tysk strømproduksjon fra vind og sol er lav. Da vil rein strøm fra Norge erstatte skitten strøm som Tyskland ellers måtte ha laget fra gass eller kull.

I 2021 var Norges bruttoeksport til Tyskland cirka 4 terawatt-timer, som trolig reduserte tyske utslipp med to millioner tonn CO2. Det tilsvarer årsutslippet til 200.000 nordmenn.

Elektrifiseringstiltak

For det andre forandrer kablene klimaeffekten av alle norske elektrifiseringstiltak, som solstrøm, vindturbiner, elbiler og strøm til plattformdrift i Nordsjøen.

Elektrifiseringstiltak lager eller bruker strøm. Tiltak som lager strøm, er solceller og vindturbiner. De nye kablene øker klimagevinsten av slike tiltak fordi strømmen fra sol og vind ikke lenger bare erstatter annen rein strøm i Norge, men også skitten strøm på kontinentet.

Stormen rundt høye strømpriser har helt overdøvet debatten.

Dermed sparer kablene verden for mer utslipp enn hvis strømmen bare ble brukt i Norge. Elbiler og strøm til plattformdrift er tiltak som bruker strøm. Utenlandskablene endrer også klimaeffekten av slike tiltak, men her blir effekten dårligere. Grunnen er, igjen, at rein, norsk strøm nå kan erstatte skitten, utenlandsk strøm.

Å bruke rein strøm til å lade elbiler eller drive plattformer i Norge gir negativ klimaeffekt fordi strømmen ikke blir eksportert. Det samme gjelder dagens kraftkrevende industri.

Dermed snur de nye kablene opp ned på elektrifiseringstiltakenes klimagevinst. Tiltak som før var klimamessig tvilsomme, blir nå gode. Tiltak som før var klimamessig gode, blir nå tvilsomme.

Glasgow-avtalen

De nye kablene påvirker også hvordan norske elektrifiseringstiltak bidrar til å oppfylle Norges utslippsforpliktelser ifølge Glasgow-avtalen. I Glasgow-avtalen forpliktet Norge seg til å redusere det nasjonale utslippet med 55 prosent innen 2030. For tiltak som lager rein strøm, er problemet at Glasgow-avtalen gir utslippsreduksjonen til det landet som importerer denne rene strømmen fremfor å lage skitten strøm selv.

Tyskland har derfor sterkt insentiv til å kjøpe norsk strøm for å nå sitt Glasgow-mål. Norge har derimot ikke noe insentiv til å selge strømmen for å nå sitt.

For tiltak som bruker strøm, gir Glasgow-avtalen Norge insentiv til å ikke eksportere, men heller la strømmen erstatte fossilt drivstoff hjemme.

Elbil, elektrifisert sokkel og kraftkrevende industri i Norge er blitt mindre klimavennlig med de nye kablene fordi rein strøm nå er klimamessig mer verdt utenlands. Likevel får Norge full uttelling i sitt Glasgow-regnskap for at de norske elektrifiseringstiltakene unngår fossil energi.

Motstridende hensyn

Dette betyr at ut fra globale klimahensyn bør Norge produsere rein strøm, men eksportere den gjennom de nye kablene til land med skitten strøm.

Glasgow-forpliktelsene tilsier derimot at Norge bør produsere rein strøm, men bruke den innenlands.

Kablene gjør dermed at det som tjener klimaet globalt, ikke tjener nasjonale utslippsforpliktelser.

Ekstremeksemplet er elektrifisert sokkel, som gir et formidabelt pluss i Glasgow-regnskapet, men trolig liten effekt på globalt klima.

De nye kablene utfordrer også norsk klimapolitikk, da kablene gjør at Norge må revurdere klimaeffekten av dagens kraftkrevende industri.

Norge sender rein strøm til Tyskland, som har mye skitten strøm fordi landet har erstattet nedlagte atomkraftverk med kullkraftverk. Glasgow-avtalen gir imidlertid hele utslippsgevinsten til Tyskland, mens Norge subsidierer strømmen i kablene fra solstrømanlegg og vindturbiner.

Denne klimapolitikken kan derfor begrunnes med globale klimaeffekter, men ikke med nasjonale Glasgow-forpliktelser.

De nye kablene skaper et dilemma for norsk klimapolitikk: Hvordan skal globale hensyn til klimaet avveies mot nasjonale hensyn til klimaavtalen?

Vi mener en rik energinasjon som Norge bør legge stor vekt på begge hensyn. Uansett trengs en omforent oppfatning om hvordan nasjonen skal veie de to hensynene mot hverandre. Dette mangler i dag.

Referanse

Innlegget ble først publisert i Klassekampen 23.03.22.

;

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på