Smarthøyttalere lar oss styre musikk, registrere avtaler og søke etter informasjon på nettet ved bruk av vår egen stemme. Men om smarthøyttaleren lytter til hva vi sier, hvem andre gjør det? Få brukere ser ut til å bry seg.
Mikrofoner som smuglytter til private samtaler i hjemmet tilhører en fortid med kald krig og spioner, eller?
Sannheten er at overvåkningsteknologi i dag er en synlig del av hverdagen vår. Utstyret blir ikke lenger hemmelig plantet i hjemmet. I stedet både kjøper og installerer vi i dag enheter med overvåkingsteknologi av egen fri vilje.
Smarthøyttalere er stemmestyrte mobile enheter som bruker kunstig intelligens og språkbehandling til å hjelpe med daglige gjøremål. Salget av disse høyttalerne øker over hele verden. Det er nå mange slike produkter tilgjengelig på markedet, og store selskaper som Apple, Amazon og Google produserer alle egne høyttalersystemer.
Lettvinthet på bekostning av personvern?
Denne teknologien gjør utvilsomt hverdagen enklere, så hvorfor bry seg om personvern?
Når smarthøyttalere er påslått forblir de i en lyttemodus. Med andre ord tar høyttaleren kontinuerlig opptak av alt som blir sagt i nærheten. Deretter blir lydmaterialet sendt til produsenten for lagring og prosessering. “Alltid på”-lyttefunksjonen utgjør dermed en risiko for personvernet til brukere.
Christoph Lutz og Gemma Newlands, begge forskere ved Senter for internett og samfunn på BI, jobber med problemstillinger knyttet til digitalisering og ny internetteknologi. I en fersk studie undersøker de hvilke bekymringer brukere av smarthøyttalere har knyttet til personvern. I tillegg ser de på hvordan disse bekymringene påvirker brukerne til å aktivt ivareta personvernet sitt.
“På den ene siden kan denne teknologien gjøre hverdagen enklere, mer effektiv og mer underholdende. På den andre siden har den potensiale til å true personvernet vårt og låse oss inn i kommersielle økosystemer”, sier Christoph Lutz.
Få bekymringer rundt personvern
Lutz og Newlands gjennomførte en nettbasert spørreundersøkelse av 367 smarthøyttalerbrukere fra Storbritannia. Ut ifra denne fant de ut at respondentene totalt sett bare var lite til moderat bekymret for personvernet sitt.
Den vanligste bekymringen var at entreprenører og tredjepartsutviklere skulle få tilgang til å utnytte brukerdata samlet opp av høyttaleren. Respondentene var minst bekymret for brudd på sosialt personvern, som overvåking av familiemedlemmer.
Få ivaretar personvernet sitt aktivt
Undersøkelsen til Lutz og Newlands viser også at brukerne gjorde lite for å ivareta personvernet sitt. Smarthøyttaleren hadde blitt del av hverdagen, noe som førte til at få gikk aktivt inn for å begrense overvåkningspotensialet.
Mer enn halvparten av respondentene slo aldri av smarthøyttaleren når den ikke var i bruk, og hele 72 % slo den aldri av under sensitive samtaler.
I tillegg var det svært få respondenter som gjennomgikk eller slettet informasjonen som var samlet inn av smarthøyttaleren eller lagret i Alexa-, Google- eller Apple-brukerprofilen deres.
Kynisme knyttet til personvern?
Til tross for at vi vet at teknologier kan true personvernet vårt, ser det ikke ut til at mange av oss gjør noe med det. Lutz og Newlands kaller denne motstridende oppførselen som "personvernkynisme". Vi velger å ignorere eventuelle bekymringer slik at vi kan ta i bruk ny teknologi.
"En kombinasjon av å utvikle mer personvernvennlig teknologi, implementere mer effektiv regulering og øke makten hos brukerne, er nødvendig for å takle disse utfordringene", konkluderer Lutz.
Referanse:
Christoph Lutz & Gemma Newlands (2021) Privacy and smart speakers: A multi-dimensional approach, The Information Society, 37:3, 147-162, DOI: 10.1080/01972243.2021.1897914