-

Styreopprydding og styrefornyelse er nødvendig. Fundamentet må da oppdateres.

Rydd opp i våre medlemseide organisasjoner som eksempelvis COOP og TOBB: Store medlemseide organisasjoner som gjennom sine tiltak over tid har bidratt til å redusere, og i praksis til dels fratatt det enkelte medlem sin innflytelse.

En medlemseid organisasjon er en organisasjon hvor medlemskap skal gi innflytelse og medbestemmelse. Det er avgjørende at man nå aktivt går inn i prosesser som oppgraderer fundamentet gjennom vedtekter og valgte funksjoner.

Det er flere steder foretatt en til dels lite heldig konstruksjon av vedtekter og mange vedtekter er «flikking» på gammelt materiale. Vi har blant annet «silingsprosesser» for å lansere kandidater til styrer og til å fremme forbedringsforslag. Medlemmenes medbestemmelsesrett ved å fremme forslag til årsmøtet stanser ofte ved en «komité» som gjerne er svakt definert og som da kan «sile» bort det de mener ikke er forslag som skal gå videre til årsmøtet. Dette uten at de formelle organer som skal stemme på forslag til endringer og valg nødvendigvis har fått innsikt i alle forslag.

En svakhet er ofte for lite presise valgkriterier med rammer og instrukser for de svært viktige komiteer og det arbeid ulike komiteer som blant annet valgkomiteen skal gjøre for årsmøtet. Dette gjelder også tydelighet i organisasjonens virksomhet gjennom vedtektene som stiller de formelle krav, definerer formålet og setter rammene for organisasjonens styrende organer.

Det er viktig å rette fokus mot å sikre at medlemmer gis deltakelse med stemmerett på blant annet årsmøtene. Dette uten «silingsprosesser» slik at reell innflytelse blir den forutsetning for et medlemsdemokrati som man må etterstrebe. Det må være sikkerhet for at forslag blir forsvarlig behandlet og fremmet gjennom begrunnede innstillinger til årsmøtet. Videre at den enkeltes mulighet til å stemme over forslag ivaretas.

Nå i 2022 må man gjennom digitale løsninger kunne bygge opp effektive, enkle prosesser som forbedrer medlemsdemokrati og innflytelse.

En for svak og lite gjennomarbeidet ramme rundt de formelle aspekter gir lett en oppbygging av sentrale funksjoner som kan være uheldig i forhold til sammensetning av styrer og utvalg. Det er for mange saker nå som viser en styre og – ledelsesutøvelse man ikke er tjent med og som blant annet har alvorlige omdømmekonsekvenser.

Løpende fornyelse og ny forståelse?

Har man i realiteten foretatt en nødvendig løpende oppgradering og utvikling av styrene i disse organisasjonene? Er styrerekruttering i praksis en endring i styrene innenfor en «avgrenset krets – nettverk» eller gode profesjonelle rekrutteringsprosesser?

Det kan jo være slik at en valgkomité hovedsakelig består av avgåtte styremedlemmer som søker nye kandidater uten en klar vedtektsmessig føring og klare rammer. Hvor lenge kan man bekle et styreverv? Det er ikke uvanlig at det over tid oppstår det som kalles gruppetenking, hvor det lett etableres en egen forståelse i forhold til rett og galt. Det kreves gode rammer og prosesser for å unngå dette. Et aktuelt ord i styreverdenen er styremedlemmers uavhengighet.

Styrebenevnelser som anvendes i forskningen på verdiskapende styrer er blant annet klanstyrer og tantestyrer. En vanlig effekt av klan/tantestyrer er at vi får til dels «passive styrer». I forhold til aktive verdiskapende styrer blir det da lett slik at vi får det som kalles administrasjonsstyrte styrer, styrer hvor den daglige ledelse gjennom et for stort handlingsrom får legge premissene for styret både direkte og indirekte. Vi trenger fornyelse og ny forståelse for å få fram nødvendige endringer på dette.

Dette er ikke bra, men dessverre ikke uvanlig, så ...?

Når organisasjoner vokser er det en god grunnregel å sørge for at vedtektene med formål og krav til sammensetning av styrer og utvalg med valgkriterier utvikles i takt med organisasjonens utvikling. Vedtekter må altså være dynamiske og utvikles «i takt med tiden» og selskapets vekst.

Er det overfor styrene fastlagt klare prosesser i forhold til styrets egenevaluering, styreinstrukser, fullmaktsrammer og utvalg slik det pålegges ved klare standarder for et stort antall av våre litt større aksjeselskaper? Det er ikke små virksomheter vi her snakker om.

Det er også klart beskrevet i selskapsloven at disse organisasjonene er pålagt å sikre en forsvarlig forvaltning og organisering av virksomheten. Det krever et godt og dynamisk virksomhetsdesign. Forsvarlig organisering handler om mye mer enn å tegne noen tradisjonelle organisasjonskart.

Styret er en lederfunksjon og styrearbeid er ledelse!

Hva med styrene i disse organisasjonene opp imot utøvelse av ledelse og besittelse av relevant kompetanse rundt dette med ledelse, strategi, virksomhetsutvikling, organisasjonsdesign og utvikling? Her handler det om noen som har blitt store virksomheter og som forvalter formidable verdier på medlemmenes vegne. Man må ikke glemme at styret i alle selskapsformer etter loven er virksomhetens øverste ledelse. Det krever et visst innslag av relevant lederkompetanse i styret.

Ut ifra klassisk forståelse av ledergrupper og styrer så er det et velkjent fenomen at slike grupper lett kan miste noe av det vi kan kalle etiske og moralske perspektiver. Det innebærer evnen til å se – forstå og ta innover seg hva verden utenfor mener man må ivareta både i forhold til ledelse, organisering, forvaltning, omdømme og legitimitet.

Med lite fornyelse av prosesser og mangel på nytenking som man ser i flere av disse medlemseide organisasjonene må noe snarest gjøres. At man som en bevisst eller ubevisst beskyttelsesmekanisme kan ha bygget opp rammer og valgprosesser som i praksis ikke gir medlemmer reell innflytelse gjør ikke nødvendige forbedrings – og utviklingsprosesser enkelt.

Hva kan gjøres?

  1. Medlemmene må sikres en effektiv og reell innflytelse snarest. Virksomhetens vedtekter og rammer for komiteer må gjennomgås og oppdateres til beste for medlemmers innflytelse og rekruttering til tillitsverv.
  2. Medlemmene må sikres en reell mulighet for deltakelse i valg på alle nivåer gjennom de digitale muligheter man nå har.
  3. Visse endringer i lovverket som regulerer medlemseide virksomheter som samvirkeforetak bør også kunne være gjenstand for vurdering gjennom de løpende revisjoner.
  4. Media må aktivt fortsette å få fram saker som belyser problematikken.
  5. Når du foreslås til et verv må du personlig evne å reflektere på om du har den rette kompetansen til å bekle den lederrollen det aktuelle tillitsverv innebærer. Videre at du ikke «gror fast» i det vervet du nå har.
  6. Finn nye måter å fremskaffe styrekandidater på gjennom gode utlysningsmetoder og rekrutteringsprosesser.

Evner man ikke å utvikle fundamentet må det reises spørsmål ved om disse store medlemseide organisasjonene kanskje bør endre sin selskapsform.

Referanse

Innlegget ble først publisert på Trønderdebatt 29.03.22.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på