Ansattvalgte styremedlemmer - en for lite utnyttet ressurs?

Ser man på ansattvalgte styrerepresentanter som noe man må ha når de ansatte krever det, og ser de ansatte på seg selv som noen som skal ivareta de ansattes interesser? Anvendes den ressursen ansattvalgte er best mulig i styret?

Ethvert styremedlem skal ha det beste for bedriften i bakhodet, og ikke representere særinteresser. Det får aksjonærene drive med i generalforsamling, og de ansatte i løpende forhandlinger mellom tillitsvalgte og den daglige ledelse.

Det er svært viktig å ta med seg at det som skiller et ansattvalgt styremedlem og et aksjonærvalgt styremedlem, er måten de velges på. De ansattvalgte velges av, og blant, de ansatte.

Likeverdige medlemmer

Når styret møtes, er alle medlemmer likeverdige, med et personlig og kollektivt ansvar i alle sammenhenger.

Vi må nå komme oss ut av det synet at de ansattvalgte er ansattrepresentanter slik at man direkte/indirekte lett etablerer en «oss-mot-dem-situasjon».

Her har de ansattvalgte, de aksjonærvalgte, og ikke minst styreleder, en stor oppgave i å utvikle en samlende og enhetlig forståelse. Slik at styret blir det høyt presterende, gode teamet det må være for å løse utfordringene i virksomheten.

En ressurs, ikke et problem

De ansattvalgte er en ressurs og ikke et problem,  sett som en lovbestemt rettighet når det kreves!

Styrene, og i særdeleshet styrets leder, må da evne å ta i bruk denne ressursen slik at den unike kunnskap og innsikt, som de ansattvalgte har, kommer styrets behandling av saker til gode.

Å sikre en helhetlig og god behandling av styresaker er et krav til styrene. Dette innebærer at hele styret må involveres aktivt i styrearbeidet slik at vi får et styre som er et høyt presterende team. Et team som sikrer best mulig styrebehandling og påfølgende beslutninger i alle de store og krevende oppgaver som tilligger et styre.

Hva må til?

Holdningsendringer, både blant ledere/eiere/styrene og de ansatte og deres organisasjoner, må til for å komme ut av situasjonen. En del sitter kanskje fast i tradisjonelle strukturer og tenkning hvor det handler om oss og dem.

Da evner man ikke å se viktigheten av at ledelsen og de ansatte/tillitsvalgte har viktige roller for å ivareta virksomheten og de ansatte best mulig i det daglige.  På den andre siden kan det være vanskelig å se på de ansatte som en «ledelsesressurs» i den helheten som et godt og aktivt styre er.

Hatteleken

«Hatteleken» er en stadig tilbakevendende diskusjon. Både når det gjelder hvilke «hatter» eksempelvis eiere har på seg i roller som aksjonær, styreleder/styremedlem, daglig leder og de ansattvalgte gjennom sin rolle som tillitsvalgt versus styremedlem.

I flertallet av norske virksomheter, som er små og mellomstore virksomheter, er nok dette langt mer synlig og til dels mer krevende enn i en stor virksomhet.

Her er to viktige grep som det må jobbes med:

• Styremedlemmer, og spesielt styreledere valgt av aksjonærer/eier, må se på sine holdninger til de ansattvalgte. Man må erkjenne den viktige kompetansemessige ressursen som de ansattvalgte er. Styret, ved styrets leder, er et team og styreleder er teamleder. Styreleder må ut fra grunnleggende forståelse av team sørge for at styret, med alle dets ressurser, utvikles til et godt, effektivt og høyt presterende team.
• De ansatte må utvikle sin forståelse av styrerollen og skille mellom rollen som tillitsvalgt (fagforeningsrepresentanter) og rollen som styreressurs. Her har både de ansatte (les tillitsvalgte) og deres organisasjoner en jobb å gjøre, selv om mye er bra. I de mindre og mellomstore virksomhetene, samt offentlig-eide virksomheter, er det nok behov for skolering i roller og rolleforståelse.

Vi må nå komme oss videre i utviklingen av gode styrer. Da må den til dels gammeldagse og utdaterte tenkningen som vi ser både fra eiere, styreledere og styremedlemmer/ansattes organisasjoner oppdateres.

Artikkelen ble først publisert i Dagens Perspektiv.