-

Det er urimelig at forbrukere i Norge skal belastes for feilslått energipolitikk i Storbritannia og Tyskland.

Norges internasjonale forpliktelser gjennom EØS og kraftkontraktene hevdes å hindre inngrep for å dempe prisene, men mange EU-land har innført priskontroll ikke bare på strøm, men også på bensin, diesel og gass, mens skatter og merverdiavgift på energi senkes for å beskytte forbrukerne. Tiltakene er i det vesentlige initiert av nasjonale regjeringer.

Portugal og Spania

Portugal og Spania har fått godkjenning av EU som «energiutkant» på grunn av liten overføringskapasitet til Frankrike (og dermed Tyskland). I begge land har strøm et pristak på 50 euro/MWh, tilsvarende NOK 50/kWh, sammen med sosiale støtteordninger for kjøpere av strøm, bensin og diesel. Kraftprisene er skjermet mot svingninger i gassprisene.

Belgia

I Belgia blir skatter og avgifter på energi senket i takt med økende priser. Frankrike har redusert skatter og avgifter på bensin, diesel, gass og strøm. Målet er å begrense prisstigningen på strøm til fire prosent i løpet av 2022. Den normale strømtariffen i Frankrike er nå 0,16 euro/kWh (cirka NOK 1,60/kWh). Strømskatten er redusert fra 22,50 euro/MWh til 0,50, for bedrifter minimumsnivået tillatt i EU. Det statlige kraftselskapet EDF pålegges å selge mer kjernekraft til en nedsatt tariff til sine private konkurrenter. Gevinsten skal komme forbrukerne til gode.

Italia

Italia samordner en skattlegging av uvanlig fortjeneste hos elektrisitetsprodusenter med støtteordninger for foretak, samt nedsatte avgifter på bensin, diesel, gass og strøm. Kostnadene belastes staten og kraftselskapene.

Storbritannia

I Storbritannia får markedskreftene utfolde seg under en svak offentlig innsats. For husholdninger forventes en prisøkning på gass og strøm på inntil femti prosent fra 2021 til 2022.

Tyskland

Tysk energipolitikk har vært å kutte ut kjernekraft og deretter kullkraft, i håp om at solkraft og vindkraft skulle dekke behovet etter et bidrag fra gasskraft. Lav utnyttelsesgrad i vindmøller skal motvirkes ved nye investeringer, selv om knappheten gjelder vind, ikke kapasitet.

Forventninger om høyere energipriser utløser krav om nye støtteordninger i et marked som på forhånd fortoner seg om et virvar av skatter, avgifter og subsidier. Utilstrekkelige investeringer har utvirket et underskudd på kraft som dekkes ved import fra andre land, ikke minst Norge, med sterke virkninger på strømprisene i Europa. Egenrådighet er tysk tradisjon. På 1990-tallet ble landets samling finansiert ved låneopptak som drev opp rentene i Europa.

Russlands krig i Ukraina truer Tysklands energiforsyninger. Store volum tilsier en innsats på EU-nivå, men i EU er energipolitikken underlagt klimapolitikken. Med mindre konflikten i Ukraina bilegges, trues Tyskland av en langvarig knapphet på energi. Derfor søker mange EU-land å løsne energibåndene til Tyskland for å unngå import av høye tyske priser. Norge burde gjøre det samme.

Avtalene med Storbritannia og Tyskland tillater endring av vilkårene dersom allmenne hensyn gjør dette nødvendig. Det er urimelig at forbrukere i Norge skal belastes for feilslått energipolitikk i Storbritannia og Tyskland, uten at kraftselskapenes uvanlige og ufortjente overskudd blir gjenstand for en særskilt beskatning.

Referanse

Innlegget ble først publisert i Klassekampen 25.05.22.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på