Det holder neppe med håp, forventning eller oppfordring, hverken til strømprodusenter eller til styrer i statlig eide foretak.
Flere innlegg i strømdebatten på tampen av juli, der artikkelforfatterne Øyvind Lund Martinsen og Erik Nævdal i DN samt Espen Gaarder Haug i Aftenposten, alle har pekt på manglende initiativ og vilje fra myndighetenes side til å ta nødvendige grep for å håndtere energisituasjonen.
Lund Martinsen mer enn antyder at det vi kjenner fra ledelseslitteraturen som «passiv, eller laissez-faire ledelse» beskriver regjeringens (manglende) ledelse på dette området best. Det lengste statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland tilsynelatende er villige å strekke seg er «å følge med» på situasjonen samt oppfordre produsentene til å spare på vannet, samt håpe at de følger oppfordringen.
Sett i lys av hvordan produsentene hittil har forvaltet vannressursene, ligger uttrykket «å tro på julenissen» snublende nær. Men ledelse legitimerer også styring.
Regjeringen kan altså gjøre mer enn å oppfordre. Den kan, dersom energisituasjonen krever det, rett og slett overstyre produsentene og regulere både strømproduksjon og eksport. Støres og Aaslands uttalelser viser underlig nok at å hevde dette stadig sitter langt inne.
Når bør staten gripe inn?
Parallellen til debatten om lederlønn og bruk av bonus i statlig eide selskaper er slående. År etter år viser det seg at lønnsveksten hos ledere der langt overstiger det de fleste av oss får. Når det i tillegg viser seg at slepphendte styrer sørger for at de aller best betalte også får med seg bonusutbetalinger på størrelse med fire-fem vanlige årslønner, er det ikke overraskende at mange reagerer.
Hva er signalet fra eieren? Stortingsrepresentant Torbjørn Vereide (Ap) skriver i DN 25. juli at «Med ny regjering har staten sagt klart ifra, og praksisen i mange bedrifter forventes å endres». Fra håp til forventning, altså. Men er det nok?
Historien gir ikke mye grunn for … eh, håp. Det må kanskje skarpere lut til, og akkurat her er det kanskje noe å lære av utdannings- og integreringsminister Ola Borten Moe som sparket hele styret i Forskningsrådet fordi han var misfornøyd.
Uansett holder det neppe med håp, forventning eller oppfordring, hverken til strømprodusenter eller styrer i statlig eide foretak. Hvis ikke regjeringen viser nødvendig handlekraft, er jeg redd de fleste av oss går en ny utrivelig vinter i møte, muligens med unntak av heldige mottagere av statens lederlønner – gjerne med en raus bonus på toppen.
Referanse:
Innlegget er først publisert i Dagens Næringsliv 10 august 2022: https://www.dn.no/innlegg/strom/bonus/statlig-eierskap/innlegg-strom-bonuser-og-regjeringens-tafatthet/2-1-1267579