Ideologisk eller rasjonell mistillit til SAS-ledelsen?

Lørdag 13. august argumenterer Ole Christian Apeland i selskapet Apeland godt for at omdømmetapet til SAS vil koste mer for selskapet enn det den nylig avsluttede pilotstreiken gjorde. Det er spesielt kundenes tillit til ledelsen som har falt på Apelands målinger.

Hva med de ansattes og de ansattes organisasjoners tillit til ledelsen i SAS?

For det første er det ikke sikkert at denne har falt, men at den kan ha vært lav over tid, og være en direkte årsak til streiken som nå er over, samt til tidligere konflikter mellom ansatte og selskapet. I litteraturen defineres tillit vanligvis som en parts villighet til å gjøre seg sårbar overfor en annen parts handlinger.

Tillit handler derfor om risiko, om å ta sjansen på å stole på noen. Graden av tillit en part har til en annen part bestemmes derfor av hvordan den andre partens troverdighet oppleves. Denne troverdigheten består av tre komponenter; evner, velvilje og integritet.

Når det gjelder evner kan det for eksempel gjelde de ansattes opplevelse av ledelsen i SAS' evner til å velge strategier som gjør at selskapet vil hevde seg godt i konkurransen med andre flyselskaper.

Dette kan for eksempel gjelde en kundeservicestrategi som gjør at flypassasjerer vil ha SAS som sitt foretrukne selskap, og en HR-strategi som gjør at selskapet klarer å tiltrekke seg og beholde dyktige medarbeidere. 

Lav tillit, fallende omdømme

SAS har tidligere fremstått som førstevalget blant forretningsreisende som etter erfaringene med digitale møteplasser høyst sannsynlig vil etterspørre færre flyreiser enn før pandemien. Da blir spørsmålet om de ansatte har tro på at SAS klarer å tiltrekke seg flere fritidsreisende på en lønnsom måte.

SAS' manglende håndtering av avbestillinger og refusjoner under pandemien og pilotstreiken, betyr sannsynligvis at de ansatte har grunn til å tvile på SAS-ledelsens evner på kundesiden. Den historiske rekken av konflikter med ulike ansattgrupper gjør nok også at mange ansatte opplever selskapets HR-strategi som lite troverdig.

Velvilje omhandler de ansattes opplevelse av i hvilken grad SAS-ledelsen ønsker å ivareta deres behov og interesser, og ikke lar dette stå i veien for profittmotiv. Gjennom bruk av bemanningsselskaper, opprettelse av nye datterselskaper, stay-on-bonuser til ledere, og i norsk sammenheng høye lederlønninger og bonuser, kombinert med tiltak for å forverre ansattes betingelser, er det nok sannsynlig at store deler av de ansatte opplever SAS-ledelsens velvilje på dette området som relativt lav.

Integritet ville kunne gjelde de ansattes opplevelse av i hvilken grad SAS-ledelsen har, og opptrer i henhold til, et sett av prinsipper de ansatte opplever som akseptable.

Det kan godt hende at toppsjef Anko van der Werffs uttalelse om pilotenes opptreden som «schizofren» er i tråd med hvordan ledelsen opplever de ansatte, men dette oppfattes nok ikke som akseptabelt.

Det er høyst sannsynlig at SAS' fremtidige overlevelse er avhengig av mer fleksible og mer kostnadseffektive arbeidsbetingelser, enn dem som har vært gjeldende tidligere. Det er derimot like sannsynlig at selskapets bestrebelser for få til dette, er blitt vanskeliggjort av ansatte og fagforeninger som i liten grad har hatt grunn til å stole på SAS-ledelsen.

SAS` fallende omdømme på grunn av sviktende kundehåndtering, pilotstreiken og andre konflikter, kan alle ses som resultater av betimelig lav tillit til SAS-ledelsen. Mens flere kommentatorer har omtalt SAS-pilotenes streik som ideologisk, er den fra at tillitsperspektiv svært rasjonell.

En interessekamp

SAS-sjefen selv, uttalte til DN 27. august om manglende tillit begge veier under pilotstreiken: «Hvert enkelt ord ble målt og man lette hele tiden etter et skjult budskap».

SAS' historie de siste årene viser hvor kostbar lav tillit kan være. I stedet for å komme til ordninger som gagner både ansatte og ledelse/eiere, fremstår denne historien som en interessekamp som har skadet begge parter.

Samtidig har historien gjort det mulig for nye konkurrenter å fremstå som en betydelig mer attraktiv arbeidsgiver enn SAS.

Flyr har for eksempel sørget for å ansette piloter og kabinpersonale direkte i selskapet, at ledelsen har utvist moderasjon med tanke på lønnsforhold, på samme måte som det forventes av ansatte, og å ha en bonusordning som ikke er forbeholdt toppledelsen i selskapet, men gjelder alle ansatte. 

Referanse:

Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 11. september 2022: https://www.dn.no/ledelse/jobb-og-ledelse/arbeidsliv/sas/ideologisk-eller-rasjonell-mistillit-til-sas-ledelsen/2-1-1292836