Grensearbeid og interessemotsetninger

Motstridene forventninger og interesser kan føre til at profesjoner tidvis har begrenset tillit til andres arbeid, og derfor brukes strategier for konkurrende grensearbeid – for å beskytte etablerte grenser og maktrelasjoner fremfor å være mer samarbeidsorienterte.

Fagpersoner med ulik ekspertise og sosial status samarbeider ofte om å løse komplekse oppgaver i helsesektoren (Abbott 1988 og Weber, Kortkamp, Maurer og Hummers 2022). Hvorvidt ansvarsfordelingen mellom de involverte er klart definert, varierer. Det er både styrker og ulemper hvis grenser blir for tydelige eller for uklare, slik Farchi et al. (2022), Langley et al. (2019); Mørk (2019), Mørk (2022) og Comeau-Vallée & Langley (2020) har vist.

Forskningen

Forskningen på grensearbeid (Langley et al. 2019) viser hvordan ulike grupper, profesjoner og organisasjoner målrettet arbeider for å påvirke grenser og skillelinjer, og vi vet at slike prosesser med forhandlinger skjer kontinuerlig. Noen ganger utløses grensearbeid av ytre omstendigheter som føringer fra myndighetene, men ofte kommer det inn under den daglige oppgaveløsingen.

Artikkelen til Weber, Kortkamp, Maurer og Hummers (2022) i tidsskriftet Organization Studies gir gode eksempler på strategier som ulike profesjoner bruker i hverdagen for å håndtere tvetydighet om grenser og oppgavedeling.

Det er forsket på profesjonsgrenser og interessemotsetninger i hverdagen. Weber et al. (2022) forsket på selvstendig næringsdrivende fastleger og sykepleiere ansatt i sykehjem. Studien er hovedsakelig basert på 72 semistrukturerte intervjuer, hvorav 39 med 34 sykepleiere fra 15 sykehjem og 33 intervjuer av 26 fastleger som hadde jobbet sammen med minst en av sykepleierne i utvalget.

Sykepleiernes unike kunnskap og nærhet til beboerne ved sykehjemmene gir muligheter til å påvirke handlingene til fastlegene, som har både moralske og juridiske forpliktelser overfor beboerne.

Ulike prosedyrer

Intervjuene varte fra 20 til 77 minutter, og ble tatt opp og transkribert. I intervjuene snakket informantene om sitt daglige arbeid, og samarbeidet mellom de ulike profesjonene. Forskerne gjennomførte også rundt 70 timer med observasjon ved ni av sykehjemmene.

Profesjonene brukte ulike strategier. Grunnet kontekstuelle begrensninger som mangel på tid, ressurser og uklarhet rundt det juridiske ansvaret, kunne fastlegene og sykepleierne ha motstridende interesser. De valgte derfor ulike strategier for tverrfaglig samarbeid.

Noen strategier er knyttet til å forsvare seg fra å hensynta den andre profesjonen, mens andre strategier handler om å imøtekomme den andre profesjonen slik at begge partenes interesser i større grad ble ivaretatt (Weber et al. 2022).

Fastlegenes strategier

For å unngå å involveres i for stor grad i tvetydige situasjoner og det daglige arbeidet ved sykehjemmene, brukte fastlegene tre strategier:

• Utdanne sykepleiere til å bli mer bevisst på effektiviteten i deres arbeid. Fastlegene ga derfor tilbakemelding om prosesser og praksis som de oppfattet som ineffektive.
• Styrke sykepleiere ved å overlate autoritet til dem, for eksempel ved fylle ut og signere medisinske planer og resepter.
• Å beordre sykepleiere til å gjøre oppgaver ved sykehjemmene.

Samtidig brukte fastlegene tre strategier som tok hensyn til alles interesser:

• Tilbud om faste diskusjoner under planlagte besøk, og ved å være lydhøre for forespørsler under besøkene slik at sykepleiere kunne løse problemer i tide.
• Å gi sykepleiere «smutthull» som gjorde at sykepleiere raskt kunne samhandle direkte med fastleger i alvorlige tilfeller, for eksempel ved at de fikk telefonnummer.
• Å skape personlige relasjoner mellom fastleger og sykepleiere for å gi et bedre samarbeid (Weber et al. 2022: 1461-1463).

Sykepleiernes strategier 

Sykepleierne hadde tre forsvarsstrategier som de brukte på eskalerende måte:

• Vektlegge det juridiske ansvaret som ligger i rollene til fastleger og sykepleiere.
• Å lure fastleger til handling, ofte fordi strategien om rollene ikke var tilstrekkelig. Eksempelvis kunne sykepleierne bevisst overdrive hastegrad.
• Omgå samarbeid med fastleger ved å enten kontakte en annen fastlege eller selv handle uten å informere fastlegen.

Samtidig brukte de strategier for å imøtekomme fastlegenes behov for effektivitet og ivaretakelse av ansvaret:

• Å finne alternative løsninger ved eksempelvis å løse oppgavene selv – eller i samarbeid med andre sykepleiere.
• Gi innspill til fastlegene gjennom å proaktivt dele av deres erfaringer med beboerne.
• Bruk av objekter som effektivt dokumenterte vesentlig informasjon om beboerne (Weber et al. 2022: 1463-1466).

Makt og tillit er viktig 

Legene har makt som følge av høy sosial status, mens sykepleierne har unik kunnskap og nærhet til beboerne ved sykehjemmene. Dette ga dem muligheter til å påvirke handlingene til fastlegene som har både moralske og juridiske forpliktelser overfor beboerne. Slik fikk sykepleierne muligheten til å kontrollere «usikkerhetssoner» (Crozier og Friedberg 1980), og på en effektiv måte definere tvetydighet om profesjonelle grenser i hverdagen.

For å få til et godt samarbeid mellom fastlegene og sykepleierne, er tillit mellom partene av avgjørende betydning (Weber et al. 2022).

Implikasjoner 

Weber et al. (2022) viser hvordan profesjoner kan bruke kombinasjoner av ulike strategier når det er tverrfaglig samarbeid. Strategivalget har stor betydning for hvordan samarbeidet blir. Dersom det brukes strategier for å imøtekomme den andre part, er det også mer sannsynlig at de vil søke samarbeid fremfor å forsvare sine interesser – selv om de har kontekstuelle begrensninger.

Situasjonskontroll, som kunnskap om og nærhet til pasientene, kan også ha større betydning for mulighetene til å definere tvetydige situasjoner enn makt knyttet til sosial posisjon.

Det er derfor viktig å utvikle gjensidig tillit hverandre. 

Innlegget ble først publisert i Dagens Medisin: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/09/28/grensearbeid-og-interessemotsetninger/