-
Samfunn

Matmytene som gjør oss syke

Nina Veflen

Tror du at det er best å lagre egg i romtemperatur? At kylling bør vaskes? Eller at vegetarianere ikke blir matforgiftet? For din egen helses skyld – tro om igjen.

Så lenge mennesker har levd på jorden har vi forsøkt å forstå ting vi ikke umiddelbart klarer å forstå, også når det kommer til det vi spiser. Religioner har laget regler for mat (ikke spise svin, kun fisk på fredager etc.). I nyere tid har det også dukket opp snodige trender, slik som dietter hvor du bare skal spise mat som inneholder 70% vann, (siden kroppene våre består av 70% vann).

Felles for slike myter er at de er oppfatninger vi mennesker har som mangler et vitenskapelig grunnlag. Når vi først tror på en matmyte forsøker vi å finne bevis for at den stemmer, gjerne ved å oppsøke miljøer som allerede deler vår tro. Slik skapes ekkokamre der troen på at du har rett blir forsterket.

Men, er det egentlig så farlig da?

Opptil 70% trodde matmyte var fakta

Det finnes allerede mye forskning på folks kunnskap om og holdninger til mattrygghet. I vår studie har vi, trolig som de første forskerne noensinne, undersøkt hvordan helsen vår blir påvirket av å tro på ulike matmyter.

Vi samlet inn matmyter fra hele Europa og gjennomførte deretter en studie med deltakere fra Storbritannia, Tyskland og Norge for å avdekke hvor mange som trodde på disse mytene, og hvorvidt vi kunne finne en kobling mellom tro og helseproblemer.

Resultatene viser at en stor andel av befolkningen tror på matmyter, i enkelte tilfeller anså over 70% en velkjent matmyte som fakta. Vi oppdaget også en klar og tydelig forbindelse mellom matmyte-tro og forekomsten av tarmsykdommen gastroenteritt, som vanligvis skyldes at folk har fått i seg mat som inneholder virus eller bakterier.

Egg mot bakrus og wasabi som bakterie-dreper

Den største sammenhengen mellom gastroenteritt og matmyter så vi når det kom til feiloppfatninger om egg, for eksempel at egg bør oppbevares i romtemperatur eller at rå egg er bra mot bakrus. Det samme gjelder for mennesker som tror at chili, wasabi og marinader dreper bakterier på en skjærefjøl, at vegetarianere aldri kan bli matforgiftet, eller at det er bra å spise jord og få diaré en gang i blant for magens skyld.

Den vanligste myten for oss nordmenn var å anta at maten er trygg så lenge den lukter og ser grei ut.

Vi kom også over myter som at østers kun bør spises i måneder med «r» i navnet, at kylling bør vaskes før den blir tilberedt, eller at organisk mat er tryggere enn andre matvarer.

Hvordan endre folks feiloppfatninger?

Mytene har det til felles at de mangler et vitenskapelig grunnlag, men det stopper ikke oss fra å tro på dem.

Problemet er nettopp at disse mytene og feiloppfatningene om mat blir spesielt uheldige jo flere av oss som tror på dem, og i enda større grad når medier gjengir feilaktig informasjon som nører opp under eksisterende feilinformasjon.  

Fremover blir det viktig for oss å undersøke mekanismene som gjør at matmyter korrelerer med gastroenteritt enda nærmere, og se på hvordan man kan lykkes bedre med å endre folks atferd og feiloppfatninger om mat.

Referanse:

Veflen, N; Texeira, P. (2022). Food safety myths consequences for health: A study of reported gastroenteritis incidence and prevalence in UK, Norway and Germany. Food Control, Volume 142, 2022. https://doi.org/10.1016/j.foodcont.2022.109210

Denne forskningen ble finansiert gjennom forskningsprosjektet SafeConsume. EU-prosjektet, som har 31 partnere fra 14 land og koordineres av Nofima, skal kartlegge matlagingsvanene til europeiske forbrukere.

Publisert 19. oktober 2022

Du kan også se alle nyheter her.