Økt kvinneandel i våre styrer er en viktig debatt som er mer enn en likestillingsdebatt, skriver Frode Solberg.
Det handler om å utvikle gode styrer som øverste lederfunksjon i våre små og mellomstore virksomheter (SMB). Blir det bare en kjønnsdebatt om flere kvinner i våre styrer, tar vi bort en avgjørende del av diskusjonen som handler om å bygge reelle og bedre styrer i et betydelig antall aksjeselskaper. Styrer som evner å håndtere de utfordringer våre virksomheter har og vil ha fremover. Spesielt i forhold til fokus på ledelse, utvikling og drift av våre SMB.
Diskusjonen om flere kvinner i styrene er altså nødvendig – ut ifra flere perspektiver enn et rent likestillingsperspektiv.
En debatt innrettet som et politisk og populistisk spørsmål ensidig om likestilling blir feil. Det grunnleggende er å få søkelys på forbedring av styrefunksjonen i svært mange av våre mindre og mellomstore aksjeselskaper (SMB). Dette slik at disse bl.a. kan styrke sin verdiskaping – vekstkraft og lønnsomhet, samt sikre trygge arbeidsplasser i alle deler av landet.
Hovedutfordring i våre SMB
Det vi behøver er først og fremst å få bedre styrer og styrefunksjoner i våre virksomheter!
Spesielt innenfor SMB området. Et godt sammensatt og aktivt styre er en avgjørende faktor for å skape en veldrevet og verdiskapende virksomhet.
Ser vi eksempelvis på konkurser, er det nok en klar overtallighet av virksomheter med minste tillatte aksjekapital, altså virksomheter som har en overvekt av begrenset styrefunksjon, ofte med rene «enestyrer» med samme person i alle nøkkelroller.
Videre ser vi av konkurser at de gjerne har en egenkapital og likviditet som er klart i strid med aksjelovens krav til dette. Det er også en kjensgjerning, ut ifra studier, at styret i familie-eide virksomheter ofte utgjør eierfamilienes sentrale personer. I tillegg er det nok en stor andel styrer i SMB som også preges av en sterk homogenitet i sin sammensetning.
Fokus på utvikling
Aktive styrer som representerer et sterkt verdiskapings,- strategisk og utviklingsbasert fokus, fremfor kontroll og til dels passivitet, er ikke det mest vanlige styret i våre virksomheter.
Snarere tvert imot.
Vi trenger styrer nå mer enn noen gang i våre virksomheter som setter fokus på utvikling og verdiskaping. Det betinger aktive styrer med relevant kompetanse som matcher virksomhetens sentrale utfordringer kortsiktig så vel som langsiktig.
Å utvide styrene og avskaffe/redusere det store antallet «enestyrer» i små og mellomstore bedrifter, krever ressurser med kompetanse. Samtidig som vi vet at gode styrer, i tillegg til relevant kompetanse, gjerne har mangfold knyttet til alder og kjønn, for eksempel.
Mer enn jus og økonomi
Kompetanse i moderne styrer handler om vesentlig mer enn jus og økonomi. Bare tenk på bærekraft, digitalisering, HR - kompetanseutvikling / rekruttering, markedsføring, ledelse, organisasjonsutvikling og strategi.
Å fylle det behovet som reelt sett ligger der, krever tilgang på ressurser med kompetanse til å utvikle levedyktige og lønnsomme SMB i årene som kommer. Det holder da ikke bare med menn – vi trenger sterkt alle de tusenvis av kompetente kvinner som kan bidra til å utvikle gode styrer som gir lønnsomme og verdiskapende virksomheter i hele landet.
Når da åpenbart store deler av eierskapet selv ikke ser (og forstår) betydningen av en aktiv og god styrefunksjon må samfunnet hjelpe til at så skjer. Hjelpe til gjennom en stadig forbedring av vårt lov -og regelverk.
Tiltak
I 2011 ble det innført en endring i aksjeloven med beslutning om å unnlate revisjon, altså velge bort revisor etter gitte kriterier/terskelverdier. Dette ut ifra omsetning i dag på mindre enn 6 millioner kroner eller færre enn ti ansatte, eller at virksomhetens balansesum er over 23 millioner kroner.
Denne synes å ha fungert greit. Kunne man ikke benyttet de samme terskelverdiene i forhold til styresammensetningen?
Eksempelvis at styret, når man kommer over én eller flere av terskelverdiene, skal bestå av minst tre medlemmer hvor begge kjønn skal være representert.
Debatten avspores så snart ordet kvotering nevnes.
Politikernes ofte populistiske vinkling i et viktig og riktig likestillingsperspektiv godt understøttet av medias søkelys på økt kvinneandel i styrene blir litt smalt når den sentrale utfordringen er å få mere aktive - bedre og fremtidsrettete styrer i våre virksomheter.
Et styre skal etter selskapslovene forvalte og utvikle virksomheten gjennom styrets lederrolle som det sentrale. Styret er bedriftens øverste ledelse og må rette fokus mot sin rolle som den overordnede ledelse av virksomheten.
Kvotering og sikkert andre justeringer i selskapslovene er dessverre et nødvendig tiltak når det ikke synes å komme fremdrift ut fra sunn fornuft. Derfor har jeg tatt sterkt til orde for kvotering i våre SMB-styrer, men hilser selvsagt også andre ideer velkommen som kan fungere hjertelig.
At det alltid, uansett, vil være noen som finner måter å omgå dette på, ved å benytte koner og døtre for eksempel, det vil skje. Det er noe vi vil måtte leve med. Oppsiden vil sannsynligvis være større enn nedsiden her. Uansett vil man med store deler av dagens argumentasjon i alle fall ikke komme videre med å få bedre styrer i våre SMB.
Sterke synspunkter ønsket
En forutsetning er nå at våre politikere, og andre med sterke synspunkter, kommer på banen med tanke på den grunnleggende utfordringen og forslagene om å løse den – med flere gode og aktive styrer i våre små og mellomstore bedrifter.
Klarer vi det, blir det nok å gjøre for begge kjønn og ulike aldersgrupper. Ut fra dette hilser jeg kvotering som ett av virkemiddelene velkommen.