Fattige blir ofte nedvurdert, spesielt av personer med høy makt og påvirkningskraft, viser ny forskning.
Selv om Norge regnes som et av verdens rikeste land, anslår SSB at én av ti er fattige, og at andelen fattige stadig øker.
Det kan være mange ulike grunner til at noen blir fattige, mellom annet sykdom, arbeidsledighet og samlivsbrudd. Mange velger å skjule pengemangelen så godt de kan for andre. Det kan det dessverre være gode grunner til.
Forskning fra Norge og andre land viser at det er store stigma knyttet til fattigdom, også når den ikke er selvforskyldt. Vi har en tendens til å tillegge fattige personer andre personlige egenskaper enn velstående personer.
Fattige blir typisk sett på som mindre kompetente og mindre handlekraftige og ansvarlige enn personer med romslig økonomi. På den annen side blir fattige typisk sett på som varmere og hyggeligere overfor andre enn velstående.
De fattige møtes derfor ofte med nedlatenhet og en smule medlidenhet. De blir sett på som hyggelige, men ikke så smarte eller arbeidsomme. Og mange spør seg om de fattige egentlig trenger hjelp eller et hardt spark bak.
De velstående derimot, blir ofte møtt med beundring og av noen også med en smule misunnelse. De blir sett på som dyktige, ansvarlige og hardtarbeidende, men ikke fullt så greie og omtenksomme mot andre.
Disse holdningene kan ha store konsekvenser for hvordan en person vurderes og behandles i arbeidslivet og av offentlige myndigheter og hjelpeinstanser. Det er velkjent at mange som har makt, påvirkningskraft og beslutningsmyndighet, blir påvirket av makten de har og får mer nedlatende og mindre sjenerøse holdninger til andre. Og ofte skjer dette helt ubevisst.
Det er derfor interessant å se nærmere på om personer med høy makt og påvirkningskraft har mer positive eller mer negative holdninger til de fattige versus velstående.
Resultatene fra en fersk studie fra Norge (se kilde) tyder på at personer med høy makt og påvirkningskraft har enda mer negative holdninger til fattige og enda mer positive holdninger til velstående, sammenlignet med personer med mindre makt og påvirkningskraft. Personer med høy makt og påvirkningskraft vurderer fattige som enda mindre kompetente og enda mindre handlekraftige og ansvarlige, både isolert sett og sammenlignet med de velstående. Dette mønsteret er tydelig selv etter å ha tatt hensyn til kjønn, alder, utdanningsnivå og inntekt.
Disse funnene kan tyde på at de fattige blir vurdert aller mest negativt av nettopp de personene som på ulike måter kan bestemme over eller påvirke deres liv, i arbeidslivet så vel som på andre arenaer. Fattiges muligheter til å bedre egen økonomi gjennom for eksempel nye jobbmuligheter eller hensiktsmessige tiltak og støtte, blir dermed dårligere, ikke bedre. Og nedvurderingen av fattiges kompetanse og handlekraft lar seg neppe kompensere fullt ut av at de ofte oppfattes som varme og hyggelige.
Fattige havner derfor lett i en negativ og selvforsterkende spiral, der de straffes for å være fattige. De velstående derimot, havner oftere i en positiv spiral, der de blir belønnet for å være velstående og lettere får nye muligheter.
Mange vil ikke vedkjenne seg de negative holdningene til fattige versus velstående som beskrives her. Det samme gjelder holdninger til andre grupper som også ofte blir oppfattet på en stereotyp måte, enten det er i positiv eller negativ retning. Holdningene er som nevnt, ofte helt ubevisste.
Men hvis man har påvirkningskraft eller beslutningsmyndighet overfor andre, er det grunn til å reflektere over at man er i høyrisikogruppen for stereotype holdninger og diskriminering. Risikogruppen inkluderer ikke minst personer som har en rolle som leder, rekrutterer, HR-medarbeider, saksbehandler i Nav – eller politiker. Ingen løftes ut av fattigdom ved å bli sett på som dum og lat.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/fattig-dum-og-lat/2-1-1401852
Publisert 17. februar 2023