Økt globalisering og samarbeid på tvers av landegrenser gir nye språkbehov i næringslivet. Likevel blir flerspråklighet ofte glemt når det kommer til internasjonal business og ledelse.
En bedrifts holdning til språk og språkstyring er en strategisk beslutning som er tett knyttet til overordnet strategi. Språk gjennomsyrer alle aspekter av en bedrifts forretningsaktiviteter, og er dermed en viktig del av det å lede bedrifter med flerspråklige ansatte.
Språkstyring handler om å iverksette tiltak som ivaretar, og fremmer, kommunikasjon mellom ansatte.
Skandinaver ligger konsekvent på toppen av internasjonale rangeringer når det gjelder engelskkunnskaper, og bruken av engelsk er utbredt i næringslivet. For mange bedrifter blir det derfor naturlig å bruke engelsk som konsernspråk for å håndtere språklig mangfold blant ansatte.
Men å bytte til engelsk er ikke alltid problemfritt. Da Statoil ASA (nå Equinor ASA) bestemte seg for å implementere engelsk som sitt eneste offisielle konsernspråk sommeren 2010, var selskapets partnere og leverandører i Norge slett ikke på linje med den nye språkpolitikken. Etter hvert kom Språkrådet også på banen, og påpekte at Statoils praksis var i strid med regjeringens språkpolitiske plattform. Dermed ble Statoil tvunget til å gå bort fra den ensidige engelske språkpolitikken.
Eksempelet viser at en bedrifts språkpraksis er omfattende, og angår ikke bare selskapet selv. Når sentrale bransjeaktører velger å kommunisere på andre språk enn nasjonalspråket, påvirker dette også mange parter utenfor selskapet.
I tillegg til bedriftens språkpolitikk, er det ofte nødvendig å gjennomføre ulike aktiviteter eller initiativer for å imøtekomme ansattes språklige behov. Her handler det om å legge til rette for et godt språklig miljø internt i bedriften.
Språkopplæring, bruk av eksterne eller interne oversettere, selektiv rekruttering, strategisk bruk av språkkyndige medarbeidere, eller bruk av tekniske verktøy og maskinoversettelse, er alle eksempler på tiltak ledelsen kan iverksette for å støtte opp under bedriftens overordnede språkpolitikk. Et helhetlig syn på språk og kommunikasjon er nødvendig for en velfungerende språkstrategi – en strategi utformet for å kunne oppnå organisatoriske fordeler gjennom strategisk bruk av språk.
Språk er alltid tilknyttet menneskene som kommuniserer gjennom språkene, derfor handler språkstyring om å administrere mennesker. Språkstyring er ledelse av menneskelige ressurser, men likevel ofte glemt som et sentralt område innenfor personalledelse.
En bedrifts språkpolitikk påvirker alle som jobber for, eller kommer til å jobbe for, bedriften. Det er en av de mest omfattende politikker en organisasjon kan iverksette. Uavhengig av ansattes posisjon i organisasjonshierarkiet, deres arbeidsoppgaver, fysiske plassering, bakgrunn, og karrieremål, har de alle én ting til felles: de trenger å kommunisere med sine kolleger, og de gjør det gjennom bruk av språk. Nettopp derfor vil en språkpolitikk berøre samtlige ansatte, i større eller mindre grad.
En bedrifts språkpolitikk representerer en standard der ansatte blir evaluert i henhold til deres språkkunnskaper. Det er et velkjent fenomen at språk både kan splitte og forene; det gjelder også på arbeidsplassen.
Vi gjenkjenner kolleger som snakker samme språk som oss og vi tenker på dem som en av oss, mens vi tenker på kolleger med andre språklige bakgrunner som utenforstående. Utfordringer med å bli forstått, samarbeid og gruppedynamikker, maktforskyvelse og maktmisbruk er alle dokumenterte følger av en ny språkpolitikk.
Nettopp derfor kan mangelfull eller upassende språkstyring være kilde til utfordringer som kan hemme den generelle produktiviteten til flerspråklige organisasjoner. For å unngå dette, er det viktig å ta hensyn til ansattes språklige behov, og utarbeide fleksible språkpolitikker som støtter medarbeiderne i deres arbeidshverdag.
Når en bedrift utformer og iverksetter tiltak for å regulere ansattes bruk av språk på arbeidsplassen, er dette en form for språkstyring. Slik styring kommer ofte som følge av en strategisk evaluering av organisasjonens språkbehov, for eksempel i forbindelse med internasjonal ekspansjon.
Blant norske bedrifter er det i dag blitt vanlig å utøve språkstyring gjennom språkpolitikker. Engelsk som konsernspråk er nettopp en slik type språkpolitikk som angir regler for bruken av engelsk blant bedriftens ansatte.
En språkpolitikk kan komme i mange ulike formater: alt fra regler, forskrifter og direktiver, til etablert språkpraksis, og uformelle retningslinjer. Forskning har vist at begrepet språkpolitikk i bedrifter brukes til å beskrive mange ulike tilfeller av språklig kontroll. Disse politikkene kan være formaliserte i form av skriftlige dokumenter, gjerne godkjent av toppledelsen, men språkpolitikker finnes også i ikke-formaliserte former, i noen tilfeller som en uskreven regel om at «her bruker vi engelsk».
REFERANSER
Sanden, G. R. (2020). Language policy and corporate law: A case study from Norway. Nordic Journal of Linguistics, 43(1), 59-91. DOI:10.1017/S0332586519000222
Sanden, G. R., & Kankaanranta, A. (2018). “English is an unwritten rule here”: Non-formalised language policies in multinational corporations. Corporate Communications: An International Journal, 23(4), 544-566. https://doi.org/10.1108/CCIJ-02-2018-0026
Welch, D., Welch, L., & Piekkari, R. (2005). Speaking in tongues: The importance of language in international management processes. International Studies of Management & Organization, 35(1), 10-27.
Publisert 13. juni 2023