Det kan bli for mye av det meste, men det å bli for god til å lytte er neppe noe å bekymre seg over.
Selv om jeg ikke kan huske at noen har fortalt at jeg er en dårlig lytter, har jeg erkjent at jeg kan bli bedre til å lytte til familiemedlemmer, venner og til ulike aktører i jobbsammenheng. Jeg blir nemlig lett engasjert og får lett assosiasjoner som fører til at taletrangen ofte blir for sterk. Da forsøker jeg å huske på et svensk ordtak som lyder «Naturen har gitt oss to ører og en munn, hvilket forteller oss at vi skal lytte mye og tale mindre.»
I jobbsammenheng er lytting en selvsagt forutsetning for at en leder skal forstå sine medarbeidere og dermed være i stand til å tilpasse sin lederadferd til den enkelte. Skal vi samarbeide godt med kolleger må vi også lytte til våre kolleger. Sist, men ikke minst er lytting sentralt når det gjelder tredjeparter som for eksempel studenter, kunder og pasienter.
Hva sier forskningen?
I ledelsesforskningen omhandler lytting tre relaterte fenomener. For det første uobserverbare aspekter som innebærer at vi retter oppmerksomhet mot talerens budskap, at vi tar innover oss hens følelser og tanker og at vi har gode intensjoner overfor taleren, for eksempel at vi unngår å dømme hen. Det andre fenomenet gjelder observerbare signaler slik som omformulering av budskap til eget språk, å stille relevante spørsmål, det å etterspørre oppklaringer og gjentagelser om nødvendig, det å la være si noe noen sekunder etter at taleren blir stille, og ulike verbale og ikke-verbale uttrykk som et «hmm» og det å nikke bekreftende. Det tredje fenomenet gjelder talerens overordnede vurdering av lytterens lyttende adferd og hvilken effekt det har på taleren.
En nylig publisert metaanalyse av lytting i arbeidslivet omfatter mer enn 400,000 observasjoner og viser at lytting er assosiert med gode arbeidsprestasjoner. Den gode lytteren er altså typisk en god medarbeider eller leder. Ikke bare det, men lytting er minst like i viktig i forklaring av arbeidsprestasjoner som planmessighet er – det viktigste personlighetstrekket for å predikere arbeidsprestasjoner og som ofte brukes i rekrutteringssammenheng.
Lytting er også sterkt relatert til kvaliteten på relasjoner til andre, som kolleger, medarbeidere, ledere og tredjepersoner. Den økte relasjonskvaliteten kan med stor sannsynlighet være hovedforklaringen på hvorfor lytting er prestasjonsfremmende. En tilleggsforklaring er at lytting også er assosiert med tankemessige utfall som forståelse og kunnskap.
Det kan bli for mye av de fleste fenomener også i jobbsammenheng, men det å bli for god til å lytte er neppe noe å bekymre seg over for de fleste av oss. Av de eksperimentelle studiene som muliggjør årsak-effekt konklusjoner, viser metaanalysen kun 3,3 prosent negative effekter på prestasjoner. I tillegg er de negative effektene veldig små og neglisjerbare. Til sammenligning viser en metaanalyse av studier av prestasjonsfremmende tilbakemeldinger at slike har negative effekter på prestasjoner i hele 38 prosent av studiene.
Slik trener du på å lytte
Noen vil kanskje tenke at det å forske på noe så åpenbart viktig som det å lytte er unødvendig. Men hvis du, som jeg, har tenkt på at du kan bli bedre til å lytte eller at du har opplevd at andre ikke lytter når du snakker, er det i alle fall et fenomen som trenger oppmerksomhet.
At det å lytte er minst like viktig som personlighet i forklaring av arbeidsprestasjoner betyr at lytteferdigheter også med fordel kan brukes i rekrutteringssammenheng. I motsetning til personlighet, som er en relativt stabil egenskap som er vanskelig å forandre, kan det å lytte i større grad trenes på og utvikles. Dette understøttes av forskning på pasient-behandler-relasjoner i helsevesenet.
Den kanskje enkleste måten å forbedre sine lytteferdigheter på er å regulere oppmerksomhet gjennom å bestemme seg for å være «fullt til stede» i viktige samtaler. Det kan bety å la være å ta slike samtaler hvis andre gjøremål er mer presserende eller hvis tiden er knapp. Oppmerksomheten kan også reguleres gjennom å være bevisst på at det er lettere å være en god lytter når vi står overfor interessante temaer og personer vi av ulike grunner liker godt.
Lytting, og spesielt det å utvikle sine lytteferdigheter, kan for noen fremstå som noe «mykt» og forbeholdt dem «som er opptatt av slikt». Men det fungerer, og det enkleste eksempelet på det er en rekke studier som viser at selgere som blir oppfattet som lyttende av kundene selger mer.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/bard-kuvaas/forskning/er-du-god-til-a-lytte/2-1-1482287.