Når vi ser på bedrifter som lykkes med bærekraft, er det spesielt seks ting som peker seg ut.
Forbrukere og investorer blir stadig mer bevisste på viktigheten av bærekraft, og de foretrekker å støtte organisasjoner som tar samfunnsansvar og driver på en miljøvennlig og etisk måte.
Bedrifter som iverksetter bærekraftige og innovative tiltak kan differensiere seg fra konkurrentene, og i større grad tiltrekke seg nye og beholde eksisterende kunder. Organisasjoner som ikke tar bærekraft på alvor, risikerer derimot svakere omdømme, begrenset konkurransekraft og redusert lønnsomhet.
For å unngå slike konsekvenser må virksomheter være proaktive. Miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn gjør inkludering av bærekraft i forretningsmodeller avgjørende for at organisasjoner skal kunne overleve, endres og utvikles i fremtiden. Bærekraft er ikke lengre et valg organisasjoner kan ta, men en nødvendighet for å sikre fremtidsrettet, etisk forsvarlig og konkurransedyktig drift.
Men hva kjennetegner organisasjonene som faktisk lykkes med å utvikle seg i en mer bærekraftig retning?
Det er i hovedsak to ulike tilnærminger til bærekraftige forretningsmodeller: organisasjoner som innoverer sin forretningsmodell for å gjøre sin egen virksomhet mer bærekraftig, og andre som designer en innovativ forretningsmodell som bidrar til å løse bærekraftsproblemer de ikke har skapt selv, såkalte ansvarsorienterte og mulighetsorienterte bedrifter.
En innovativ bærekraftig forretningsmodell innebærer blant annet overgang fra en lineær til sirkulær modell, med særlig fokus på å minimere miljøpåvirkning og utnytte ressursene bedre. Det inkluderer også integrering av bærekraft i den helhetlige forretningsstrategien. Økt kunnskap om bærekraftige forretningsmodeller er nødvendig for å utnytte potensialet her.
Vi går nå inn i den sjette innovasjonsbølgen som er grønn. Denne vil bli drevet av kostnadseffektive fornybare energikilder, forbedret ressursutnyttelse, miljøvennlig systemdesign og økt risiko knyttet til fossile investeringer.
Gjennom opplæring av organisasjonen om varierte innovasjonstyper og eksperimentering med ulike former for innovasjon, har selskapene potensial til å designe og implementere nyskapende løsninger innen bærekraftig utvikling.
Flere og flere interessenter forventer at organisasjoner tar hensyn til alle dimensjoner av bærekraft.
Den sosiale dimensjonen omfatter aspekter som for eksempel bedre arbeidsforhold og lønn, unngå barnearbeid og styrke lokalsamfunn. Den økonomiske dimensjonen handler om rettferdig fordeling av verdier og ressurser, mens den miljømessige dimensjonen inkluderer reduksjon av miljøpåvirkning og bevaring av biologisk mangfold.
For å være bærekraftige må organisasjoner finne en balanse mellom de tre dimensjonene. En forutsetning for å lykkes her er å plassere seg i midten, der effektene og resultatene av virksomheten overlapper, og dette krever en integrert tilnærming, rapportering og oppfølging.
Det er viktig å evaluere hvor og på hva bedriften behøver å fokusere på når det kommer til utvikling og implementering av bærekraftige løsninger.
Grønn veksttrapp inkluderer seks strategiske trappetrinn som selskaper kan ta mot en sunn vekst og inkluderer utvendig samfunnsengasjement, husrengjøring (definere mål, rapportere og implementere, grønne og ansvarlige innkjøp), forbedring av drift (produksjonsprosesser for å redusere fotavtrykk), produktportefølje og bærekraftige forretningsmodeller.
Solid forankring i toppledelsen kan ses på som nøkkelen til bærekraftig suksess. Ledelsen har ansvar for å definere forretningsstrategi og identifisere områder som er kritiske for å oppnå ønsket resultat, men bør også være tilgjengelig for å kunne veilede sine ansatte gjennom prosessen. Det er derfor viktig med dedikerte og motiverte ledere i en slik prosess. Dette innebærer at kunnskap, erfaring og engasjement for bærekraft er verdifulle aspekter å inkludere i rekrutterings- og seleksjonsprosesser til topplederstillinger.
Motivasjonen, verdiene, holdningene og målsettingene til medarbeiderne bør være i overenstemmelse med den bærekraftige strategien. For å oppnå dette er gjensidig kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid helt sentralt.
Kjernen i kommunikasjon er nettopp «å gjøre noe felles» og skape en felles virkelighetsforståelse. Da er det helt essensielt at organisasjonens fokusområder for satsing på bærekraft er tydelig utarbeidet, kommunisert og forstått i hele organisasjonen. Dette innebærer også aktiv medvirkning fra medarbeidere når det kommer til utforming, implementering og evaluering av bærekraftige tiltak i organisasjonen.
Boeske, J., & Murray, P. A. (2022). The intellectual domains of sustainability leadership in SMEs. Sustainability, 14(4), 1978.
Jørgensen, S., & Pedersen, L. J. T. (2015). Bærekraftige forretningsmodeller: Hva, hvorfor og hvordan? Magma: Econas Tidsskrift for Økonomi Og Ledelse, 6.
Stoknes, P. E. (2020). Grønn vekst: En sunn økonomi for det 21. Århundre. Tiden
Publisert 11. oktober 2023