Enkeltskjebner forteller historier. Men ofte tildekker enkeltskjebners historier byråkratisk ondskap.
I dekningen av Tore Strømøys journalistikk synes Bamsegutts tragedie å være det interessante, men det som gjør historien interessant og viktig, er identifiseringen av mekanismer i velferdsstatens struktur som gjennom «hverdagslig, administrativ ondskap» skaper «bamseguttskjebner» hver uke.
Mange ser ikke annet enn sosialpornografi, stereotypiske Nav-ere og journalistiske tabber i serien.
Serien tilfører viktig samfunnskritikk og avslører byråkratiske mekanismer som sjelden får berettiget oppmerksomhet. I medienes rapportering av historier som ender i selvmord eller økonomiske tragedie kan vi skimte disse mekanismene, men vi blindes av følelsene utløst av tragediene.
En annen tragedie tydeliggjorde en slik byråkratisk mekanisme. «Henrik» tok livet sitt i 2017 etter å ha gått til behandling for depresjon, til dels på grunn av økonomiske bekymringer (VG, 27. november i fjor). Når han var for syk til å møte til behandling, sendte sykehuset ham «ikke møtt»-gebyrer, som tårnet seg opp.
Da moren gikk igjennom sin avdøde sønns regninger, viste det seg at sykehuset var en av hans største kreditorer.
Selvfølgelig var det ikke behandlerens vilje å påføre pasienten ytterlige byrder, det var bare en automatisert konsekvens av tilsynelatende uavhengige byråkraters handlinger. Men til forskjell fra de andre historiene slo moren alarm og sørget for at mekanismen i denne administrative ondskapen ble korrigert.
«The Banality of Evil» – «Banaliteten i administrativ ondskap» – er et begrep i organisasjonsfaget, inspirert av Hannah Arendts analyse av rettssaken mot Adolf Eichmann i 1961. Der fant hun at krigsforbryterens handlinger ikke var bevisst onde, men et resultat av en pliktoppfyllende byråkrats hverdagslige handlinger i det nazistiske byråkratiet.
En nylig publisert oversikt over denne forskningen peker på mekanismer og kjennetegn bak den hverdagslige administrativ ondskapen eksponert i Strømøys TV-serie:
Ondskapen er en konsekvens av byråkratenes pliktoppfyllende administrative arbeid. Serien om «Bamsegutt» viser hvordan en rekke byråkrater i velferdsstaten samvittighetsfullt utøver byråkratiets regler mens konsekvensene av dem er grusomme. De skjønner ikke, ser ikke og vet ikke at handlingene forårsaker konsekvenser som ødelegger liv.
Komplekse strukturer og rutiner i det byråkratiske systemet utvanner det individuelle ansvaret. Slik er ondskapen ikke et resultat av enkeltindividers handlinger, men av et gjentagende mønster etablert av samvittighetsfulle byråkraters handlinger.
Den moralske forvekslingen mellom rett og galt skjer når det gale er presentert som noe nødvendig eller nyttig. For eksempel er det ikke mulig for et byråkrati å gjøre unntak fra en regel, fordi konsekvensen ville være at logikken i å følge reglene da vil bryte sammen. Dermed blir det onde godt.
Effektivisering og automatisering medfører at konsekvensene blir enda utydeligere for byråkratene og observatørene av systemet. I historien om Kristoffer var det automatiseringen i it-systemer som utløste faktureringen for ikke å møte til behandling for depresjoner over vanskelig økonomi.
Vi er vant til å holde individer ansvarlig. Men søkelyset på enkeltpersoner gjør at man overser mønstre laget av mange byråkraters små handlinger som til sammen skaper de onde konsekvensene. Dette er en destruktiv, usynlig organisatorisk dynamikk som er vanskelig å se fordi samspillet består av flere individuelle handlinger, ofte på tvers av avdelinger og organisasjoner.
Juristene fanger ikke opp uretten som skjer i slike komplekse samspill. Det er altså ikke enkeltindivider som forårsaker de onde konsekvensene.
Fornektelse er en del av den menneskelige naturen, og skaper blindhet for den hverdagslige administrative ondskapen. Senere forskning antyder at slik blindhet også kan være ufrivillig, siden handlingene er spredt på flere individer slik at man ikke kan se konsekvensene av egne handlinger. Derfor vil de onde handlingene fortsette selv når individene opprettholder moralske verdier.
Styrken i serien er at den eksemplifiserer hvordan alle individene som er involvert i håndteringen av Bamsegutts sak ville godt, og at ingen enkeltbyråkrater gjorde noe galt, men systemet er likevel låst i et handlingsmønster som gjør ondt.
Administrative systemer er satt opp for å håndtere like saker på en effektiv måte, de er ikke laget for å håndtere saker som kommer på tvers. Det viktige og interessante spørsmålet er hvordan velferdsstaten skal håndtere saker som faller utenfor regelverket, og som i sum blir urimelig håndtert.
Slike saker er ikke helt sjeldne. Press for effektivisering og automatisering forsterker disse mekanismene, slik at den hverdagslige administrative ondskapen i fremtiden ikke vil avta.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/velferdstjenester/jus/journalistikk/byrakratiets-ondskap-skaper-nye-skjebner-hver-uke/2-1-1561570
Virtanen, Petri, Tommi Lehtonen, and Harri Raisio. "Reaching Into the Dark Side of Organisations: The Banality and Emergence of Administrative Evil in the Light of Two Case Examples." Scandinavian Journal of Public Administration 26.2 (2022): 3-21.
Publisert 13. desember 2023